Kastet under Grefsrud (Nakkerud)
| Kastet under Grefsrud | |
|---|---|
_2020.png)
| |
| Langerud. Det står flere hus på plassen i dag. Låven, til venstre på bildet, er blant de eldste, kanskje bygd på 1880-tallet. Fotografi fra 2020. | |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
,_avmerket_p%C3%A5_Norgeskart.png)
,_inntegnet_p%C3%A5_kart_fra_1846.png)
,_inntegnet_p%C3%A5_kart_fra_1917.png)
Kastet under Grefsrud, Nakkerud i Ringerike kommune, er en tidligere husmannsplass som hørte til gården Grefsrud.
Navnet Kastet sies å komme fra ei stor steinrøys i nærheten. Kan hende røysa har gitt navnet til hele området, for også gården Nedre Kolbjørnrud (gnr. 259, bnr. 7) kalles iblant for Kastet.
Det finnes også plasser på Hole-sida av Tyrifjorden som bærer navnet Kastet, noe som gjør det ufordrende å finne ut hvem som bodde hvor i de eldste kildene.
En gammel plass
Kastet er en svært gammel plass, i likhet med mange av plassene lags fjorden. I 1689 er Siver Jonsen Kastet nevnt som vitne i en sak mot Marte Mikkelsdatter Vesetrud.[3]
I 1749 er Tollef Erikssøn Kastet og hans Kone nevnt som faddere da Torkild Bentsens sønn Bent ble døpt[4]. Tollef var trolig fortsatt i Kastet i 1762 da han er ført opp som husmann under Grefsrud.[5]
På gamle kart er Kastet tegnet nede ved fjorden, faktisk som to ulike plasser, se for eksempel kartutsnittet fra 1846. Dette passer inn med andre opplysninger. I 1801 er både Ole Olsen og hans familie, samt enka Marte Kristoffersdatter med hennes barn, nevnt som boende på plasser under Grefsrud. Andre steder er alle disse nevnt som «Kastet».
I en artikkel i avisa Fremtiden 11. januar 1936, skrevet av Jon Guldal under psevdonymet Varg Villvoll, refereres det til en rettssak i 1825 og -26 der husmannen Kristian Iversen i Øvre Kastet måtte fravike plassen. Ole Olsen, nevnt over, er blant vitnene i saken. Ettersom Kristian bodde i Øvre Kastet, må en kunne anta at Ole bodde i Nedre. Disse plassene er det ikke funnet spor etter.
Langerud
De gamle plassene ved fjorden forsvant etter hvert og ble erstattet av en plass nærmere hovedbølet. Presist når dette skjedde er vanskelig å si. I folketellinga av 1865 er det nevnt to familier på plasser kalt Kastet, det ser ut som det da fortsatt var snakk om de to plassene ved fjorden, Øvre og Nedre.
I 1875 er ikke Kastet nevnt i folketellingen, men dukker opp igjen 1891. Plassen kalles fortsatt Kastet i tellingene, til og med Øvre Kastet, men da er det trolig snakk om det stedet som seinere fikk navnet Langerud. Kan hende det var etableringen av Randsfjordbanen på 1860-tallet som førte til flyttingen fra de gamle plassene opp til Langerud. Beboerne i Langerud er både i 1891 og 1900 nevnt som husmannsfolk (under bnr. 9).
I Langerud i dag står det mange hus, det sies at de eldste er låven og bryggerhuset. Dissa skal ha blitt bygd på 1880-tallet, noe som passer overens med det som er nevnt over. Ved skylddelinga i 1908[6] fikk eiendommen navnet Langerud og gitt bnr. 13. Seinere er det fra denne utskilt flere andre eiendommer.
Koordinatene øverst på sida peker til Langerud.
Se også
Referanser
- ↑ Kart fra 1846. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Kart fra 1917. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Tingbok for Ringerike, Bok 37 og 38, s. 19. Thorleif Solbergs transkripsjon.
- ↑ Ministerialbok nr. I 1, 1716-1765, s. 133b, AV/SAKO-A-228/F/Fa/L0001.
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 266.
- ↑ Pantebok nr. 48, 1907-1909, s. 515-516, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0048