Katarina av Alexandria
Katarina av Alexandria er en helgen i den katolske kirke som i følge legenden skal ha lidd martyrdøren i Aexandria i Egypt da hun ble drept på keiser Maximinus' befaling i 305. Maximinus var Konstantin den stores motkeiser. Hun skal ha blitt forsøkt henrettet ved å bli lagt på steile og hjul med pigger. Dette ble da ødelagt av et lyn og det ikke gikk, ble hun halshogd.
Minnedag
På hennes minnedag 25. november feires karimesse og dagen er avmerket på de aller fleste primstavene i Norge med merke kors, sverd, hjul (etterhvert en rokk). Hennes attrubutter i kunsten er hjul (helt eller brutt), bok, krone og palme eller sverd.
Skytshelgen
Hun er skytshelgen for kantonene Wallis og Sitten, og byen Fribourg i Sveits, Universitetet i Paris; for jenter, jomfruer og hustruer; for vitenskapsmenn, lærere, studenter, skoleelever, prester, teologer, apologeter, filosofer, predikanter, talere, jurister, advokater og dommere; for vognmakere, hjulmakere, pottemakere, møllere, spinnere, seilere, skippere, garvere, frisører, tøyhandlere, motehandlere, syersker, boktrykkere; for alle yrker som har med hjul og kniv å gjøre; for sykehus, universiteter og biblioteker; for de stakkars syndere og for de døende; mot halssykdommer, migrene og tungelidelser; for gjenfinning av druknede; for markens grøde.
Hun blir regnet som en av De fjorten nødhjelpere og blant de fire hovedjomfruer (virgines capitales) sammen med Margareta av Antiokia, Barbara av Nikomedia og Dorothea av Caesarea og hun ble som dem også en populær helgen i Norge, noe utbredelsen av navnet Kari vitner om.
Kult
Hennes kult kan spores tilbake til Sinaifjellet på 700/800-tallet da hennes legeme ble fraktet til et kloster der. Dette store ortodokse klosteret viser fortsatt fram hennes gravskrin. Klosteret skal være det eldste i kristenheten med kontinuerlig bosetting, etter at det ble opprettet av keiser Justinian for eremitter i 527 (542?). Klosteret var opprinnelig viet til Kristi forklarelse, men har fra 800-tallet hatt navnet Katarinaklosteret, i dag på UNESCOs verdensarvsliste.
Det var vanlig at korstogsfarerne kom innom klosteret og de tok med seg historien hjem til både Vest- og Øst-Europa. Både korstogsfarerne og legenden nedskrevet i Den gylne legende av Jacobus av Voragine (1230–1298) gjorde at det raskt utviklet seg en kraftig kult rundt hennes minne og bredte seg over hele Europa. På 1200-tallet ble hun en av de mest ærede kvinnelige helgener, i en lang periode kom hun rett etter jomfru Maria i popularitet. Det finnes .tallige kirker viet til henne og talløse avbildninger på fresker og glassvinduer.
Hun ble tatt ut av den romerske generalkalenderen under den etterkonsiliære latinske kalenderrevisjonen i 1969 da man mente hun var en oppdiktet person, men gjeninntatt da den reviderte utgaven av det romerske missale (Editio Typica tertia) ble presentert i Vatikanet den 22. mars 2002. Den mest mest oppsiktsvekkende endringen «rehabiliteringen» av Katarina av Alexandria, som nå var tilbake i Kirkens universelle kalender igjen.
Kilder
- Den hellige Katarina av Alexandria (~288 (?) - ~306 (?)), med legenden om Katarinas liv og historie, Den katolske kirke
- «Katarina fra Alexandria» i Store norske leksikon
- «karimesse» i Store norske leksikon
- Leksikon:Karimesse