Dorothea av Caesarea
Dorothea av Caesarea var en helgen i den katolske kirke som i følge legenden skal ha lidd martyrdøren i Cæsarea (i dag Kayseri) i Kappadokia i Lilleasia under keiser Diokletians kristenforfølgelser. Årstallet for dette er usikkert og varierer mellom 304 og 313. Hun har blitt regnet som en av de fire hovedjomfruer (virgines capitales) sammen med Margareta av Antiokia, Sta. Barbara av Nikomedia og Katarina fra Alexandria og hun ble som dem også en populær helgen i Norge.
Hun ble født rundt 290 i Caesarea Cappadociae, den gamle hovedstaden i den romerske provinsen Kappadokia (i dag Kayseri i Anatolia i Tyrkia). Ifølge legenden kom hennes kristne foreldre Dorus og Thea fra en gammel romersk senatorfamilie, men de flyktet fra Roma sammen med sine to døtre da kristenforfølgelsene under keiser Diokletian brøt ut, og de slo seg ned i Caesarea, hvor deres tredje datter Dorothea ble født og døpt i hemmelighet av stedets biskop.
Hennes minnedag var 6. februar. Dagen var markert på rundt ti prosent av primstavene med et kors eller en kvist. Dortemesse har blitt feiret i Norge på minnedagen med den liturgiske festgraden simplex. I senmiddelalderen ble hun avbildet på mange alterskap, flere slike har også stått i norske kirker. I Danmark ble hun regnet for å være en «ekstra» nødhjelper, den femtende.
Hun er avbildet med en kurv med blomster og epler, gjerne med en blomsterkrans av roser i håret. Noen ganger bæres kurven av en engel.
Dorothea er skytshelgen for bryggere, bruder, blomsterhandlere, gartnere, jordmødre og nygifte par. Hennes minnedag ble ved kalenderrevisjonen i 1969 tatt ut av universalkalenderen og henvist til lokale eller spesielle kalendre, fordi hun ble ansett som en rent legendarisk skikkelse.