Kirkerett
Kirkerett og kirkelov er en betegnelse på de lover og regler som styrer et kirkesamfunns indre liv, f.eks. i forhold til hvem som er medlemmer, embeter, regler for kleresiet (presteskap og tilsvarende) og sakramentsforvaltning. I land som har statskirkeordning kan begrepet kirkelov også dekke verdslig lovgivning som regulerer kirken.
Katolsk kirkerett
Den katolske kirke har et rettssystem som i utgangspunktet er basert på Romerretten. Kirkeloven består av en kodifisert lov, Codex Iuris Canonici. I dag baserer denne seg i hovedsak på utgaven fra 1983, som igjen var en fullstendig revidering av utgaven fra 1917 i tråd med vedtakene fra Andre Vatikankonsil (1962-1965).
I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra Den hellige stol blir likeverdig med den universelle loven, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i spørsmål av juridisk art.
Historie
Før 1140
Allerede tidlig i Kirkens eksistens har det vært lover og regler, og klare lover ble vedtatt på kirkemøtene, fra det første i Nikea i år 325, og senere av paver og i bispedømmene og i klostre. Det var imidlerttid ikke en enhetlig lovsamling, og noen gjaldt for hele kirken, mens andre over enkelte områder eller brukte lang tid på å spre seg til hele Kirken.
1140-1917
Utdypende artikkel: Sættergjerden i Tunsberg
I 1140 publiserte kanonisten Gratian i Bologna den mest kjente samlingen av kirkerettslig materiale som ble antatt av pavene som mønstergyldig i Kirken og som besto som den mest autoritative lovsamling i Kirken frem til 1917. Dette kom etter at kanoniste å samle de ulike lovene og reglene i store kodekser og lister. Dette kom også som en følge av framveksten av univeriteter i kirken og økt interesse og behov for nedfelte jurifdiske tekster utover på 1100-tallet.
Andre samlinger av kirkerett bygde videre på Gratians dekreter, og etter kirkemøtet i Trent (1545-1563) ble den pavelige forvaltningen - den romerske kurie - viktig for utarbeidelsen av felles lover for hele Kirken.
1917/1983 - idag
Pave Benedikt XV var en framtredende kanonist og han kunngjorde i 1917 den første universelle lovbok for hele Kirken, kalt Codex Iuris Canonici (den kanoniske lovkodeks). Denne erstattet alle andre samlinger av lover og forordninger og gjaldt, uten unntak, over hele den katolske verden. Andre Vatikankonsil (1962-1965), innkalt av pave Johannes XXIII markerte også starten på en helhetlig gjennomgang av kirkeretten fra 1917, og dette arbeidet varte mer eller mindre kontinuerlig fram til den nye lovboken var ferdig i 1983. Mye av Andre Vatikankonsils teologi er innarbeidet i den nye kirkeretten, og pave Johannes Paul II kalte kirkeretten fra 1983 for «Vatikankonsilets siste dokument».
Kilder og litteratur
- Kirkerett på Store norske leksikon
- Katolsk kirkerett, Den katolske kirke
- Nyhetssaker i forbindelse med kirkeretten, Den katolske kirke
- Kirkerett på jusleksikon.no