Kjølnesvisa

Kjølnesvisa er en mellomalderballade fra Finnmark. Visa er stedfestet til Kjølnes utenfor Berlevåg i Øst-Finnmark.

På slutten av 1600-tallet nedskrev Hans Hansen Lilienskiold (1650–1703) en vise som ble sunget av lokalbefolkningen om noen ruiner i nærheten av Berlevåg. Lilienskiold var amtmann i Finnmark og skrev et stort, topografisk verk om amtet. Dette verket heter Speculum Boreale («Nordens speil»), ferdigstilt mellom 1698-1702.

Lilienskiold kalte visen Digt om Kongens datter af Kiølnæs, tillige oc om slottits undergang heter visa, men den er i dag bedre kjent som Kjølnesvisa. Visa er en av de første nedskrevne folkevisene i Norge, og den eldste bevarte nordnorske mellomalderballaden. Den er også den eneste kjente folkevisa i norsk mellomaldertradisjon som er satt i et Finnmarkslandskap. Til tross for at Lilienskiold skrev visa på barokk dansk har den beholdt mange nordnorske uttrykk og elementer knyttet til kysten, samt stedsnavn fra Berlevåg.

Det fremkommer i Lilienskiolds manuskript at han sannsynligvis besøkte Kongshavn-området utenfor Berlevåg hvor det ligger ruiner etter et mangeromskompleks. Grunnvollen har nok sett ut som et slott for Lilienskiold. Amtmannen skriver også at lokalbefolkningen knyttet mellomalderballaden til disse ruinene.

Versjoner av visa

I tillegg til Lilienskiolds originale versjon av visa finnes det flere versjoner av Kjølnesvisa. Blant annet gjorde lektor Arnt Bakke (1907-1975) en delvis modernisering til norsk av den originale barokke danske versjonen. Denne kan leses nedenfor. I tillegg har Edvard Ruud (1907-2001) gjort en nynorsk gjendiktning, denne versjonen kan synges til melodien til en annen mellomalderballade, Falkvor Lomansson. Idar Kristiansen har også gjendiktet visa, denne versjonen har nordnorsk språkdrakt.

Selve Kjølnesvisa er en variant av visa om Bendik og Årolilja, men Kjølnesvisa har kommet med nordmenn i slutten av mellomalderen nordover til Berlevåg, hvor den har blitt knyttet til ruinene i Kongshavn og fått lokale stedsnavn slik som Molvik og Kjølnes. Bendikvisa og Kjølnesvisa innehoder et kjent emne fra mellomalderen, ulykkelig kjærlighet.

Visa

Visa har 23 vers. Under følger Arnt Bakkes versjon av Kjølnesvisa slik den ble trykket i Ottar i 1976.

Dikt om kongens datter av Kjølnes, til like og om slottets undergang. Nedtegnet av Lilienskiold

1. Kongen datter haver ene, fager var hun som sol. Det var Røsten Bendiksen, han haver lovet henne tro. Enn om dyrene i Lunden ridderne pleier seg å utride.

2. Kongen datter haver ene, fager var hun som stjerne. Det var Røsten Bendiksen hun ville have så gjerne.

3. Det var Blinde Molvigsen skulle til kirken ride. Møtte han Røsten Bendiksen midt på samme stien.

4. «Hør du Røsten Bendiksen, så taler jeg til dig: Du sover så lenge i møysalen, at det vil koste ditt liv».

5. Det var Røsten Bendiksen, han svarte Blinde så: «Jeg skal sove i møysalen, og du skal se derpå».

6. Det var Blinde Molvigsen, aksler han sitt skinn. Så går han i høye sal for danekongen inn:

7. «Sitter I, dannekonge, drikker glad mjød og vin: det er Røsten Bendiksen sover hos datter din».

8. Det var Kjølneskongen, ble så ill ved det ord. Den brune mjød, den klare vin utover bordet for.

9. Det var dannekongen, ill han mælede så: «Ta han Røsten Bendiksen, la da hans hode avslå».

10. Det var Røsten Bendiksen, han blekner under hjelmen rød. «Forvisst lever Bendiks Røstensen, han hevner fullt min død.»

11. Det stod så i åtte år, og vel uti årene ni. Da kom bud til Engeland, slagen var Røsten i «doe».

12. Så satte han ut de snekker, som lenge hadde stått på lunde, så segler han til Kjølnes som båra bryter fra grunde.

13. Det var liten smådreng, til kongen han sagde ifrå. «Jeg ser så mange skip på havet, ja, flere enn jeg telle må».

14. Det var da de båtsmenn, de renner deres anker i sand, det var Bendiks Røstensen, han triner først på land.

15. Det var Bendiks Røstensen, han kom der ridende til gård. Det var Kjølneskongen, han ut imot ham går.

16. «Velkommen Bendiks Røstensen heden og hjem til min. Jeg visste ikke om ankomsten din, så jeg kunne blande mjød og vin».

17. «Jeg kjærer ei om din brune mjød, jeg akter ei å sitte. Jeg er for den skyld kommen hit, for min broder å vitje».

18. «Tolv tønder av det rene gull bøter jeg for meg som bot, vil du mere for meg ha, så faller jeg selv til fot».

19. «Tolv tønder av det røde gull skal ei være din bot: Du skal late ditt liv i dag, det all verden stod imot».

20. Kjølnes dronning faller på kne, begynte så med å si: «Kjære Bendiks Røstensen, til fange tager i mig!»

21. «Tag du dine beste kleder, de beste som du har, gå så du til skipene ned, til Engeland å følge mig».

22. «Tag så I Blinde Molvigsen, trø ham i hjel med heste. Får de andre en tyngre død, han skal ei få den beste!»

23. Så satte han ild på Kjølnes og alt som i Kjølnes var. Så stod det både snippt og snaut, og slik står det enda i dag. End om dyrene i Lunden ridderne pleier seg å utride.

Nordnorske uttrykk

Flere ord i visa er typiske for nordnorske dialekter, dette kjenner man igjen fra Petter Dass' diktning.

Ordet doe fremkommer i vers 11 av visa. Det betyr død. Ordet stammer nok fra det gammelnorske dóinn som betyr avdød, her kunne det altså like greit stått i hjel.

Norske ord som vitje forekommer, og lunde i vers 12 som betyr lunner og vil si rullestokker i båtstøa.

I vers syv spør Blinde Molvigsen “‘Sitter I, dannekonge, drikker glad mjød og vin [...]’”. Her betyr nok 'danne' det gammelnorske ordet 'dan' som vil si 'herre'. Dette er altså en æresbetegnelse på lik linje med 'høykonge'.

Snipp og snaut er et nordnorsk utrykk som forekommer i vers 23 av visa.

Mangeromskomplekset i Kongshavn

I 1976 oppdaget arkeolog Povl Simonsen restene av et mangeromskompleks i Kongshavn utenfor Berlevåg i Berlevåg kommune. Mellom 2001-2004 har arkeologer fra Tromsø Museum utgravd deler av mangeromskomplekset. Det er gjort gjenstandsfunn som tyder på norsk bosetning i høymellomalderen. Like ved mangeromskomplekset finnes også en godt bevart brønn i nordvest-europeisk byggeskikk. I Berlevåg kommune er det funnet åtte andre mangeromskompleks.

Kilder

• Arnt Bakke. Kjølnesvisa - på sporet gjennom folkeminnevitenskapen. Ottar, 59, 8-11. 1976.
• Jørn Erik Henriksen. Kulturmøte og identitet på Finnmarkskysten i tidlig historisk tid. Tolkninger basert på arkeologiske analyser av mangeromstufter. (Doktorgradsavhandling), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. 2016.
• Idar Kristiansen m.fl. Kjølnesvisa. Nordnorsk magasin. 1980.
• Leif Bjarne Hammer. Sagn og sannhet om Kjølnesslottet. Berlevåg Havnemuseum. 2017.