Kjeldearkiv:Anders Jensen Karset
Anders Jensen Karseth – Bruker på Karset 1816 – 1860
Anders Jensen Karseth ble født på Karset i 1790. Han var yngste sønn til Jens Pedersen (øvre Skraastad) og Pernille Olsdatter Dørum. De hadde 3 sønner. Den eldste tok over garden Karset i 1811, men døde etter 4 år. Broren Peder tok over i 1816 sammen med broren Anders, men Peder selger sin andel til Anders alt i 1820. Anders ble derved eneeier i 1820 og drev garden fram til 1860. Det skjedde en stor utvikling på Karset i denne tiden og det er dette som er omtalt i denne artikkelen.
Anders var 29 år gammel da han i 1816 tok over garden sammen med broren. Han var da ugift og som ungkar bodde han på Holter som var fradelt Karset , men som ble tilbakekjøpt i 1811.
Anders Jensen ble 29. juni 1819 etter kongelig bevilling viet i huset i Sveen i Løten med Marthe Christiansdtr. Vestre Sveen, som var født på Skramstad i Vang. Paret bosatte seg i Holter.
Barn av Marthe Christiansdtr. og Anders Jensen Karseth:
Jens 1819 - 1896 Gardbruker først på V. Tomten, senere på Gutteberg. Selveier
Berte 1821 - 1902 Gift til Hellerud
Petronille 1823 - 1887 Ugift
Christian 1825 - 1911 Gardbruker på Karseth. Selveier
Oline (Olia) 1828 - Reiste til Amerika i 1870 med 7 barn. Ektemannen reist før.
Anne 1830 - 1921 Gift til Bjørtomten. (Mangerudslekta)
Mikkel 1833 – 1906 Folketelling 1900 var han eier av eiendommen Fagerli i Vang. (Stengeødegården)
Ole 1838 - 1853 Døde 15 år gammel
Ved skjøte datert 12. des. 1820 selger Peder sin halvpart i garden Karseth nedre til sin bror Anders for 400 spesiedaler, pluss at Anders skulle utrede føderådet til sine foreldre i sin helhet.
Dårlig økonomi.
Anders Jensen Karseth måtte betale dyrt for garden da han kjøpte den sammen med sin bror Peder i 1816. Sjøl etter gjeldsforhandlingene med Anders Christophersen Dørum, som endte med forlik i 1817, er nok økonomien trang. Anders skilte fra løkken Lillehaugen og et udyrket myrstykke i 1826 og solgte til Holter. Det hjalp kanskje litt på økonomien.
Likevel er Anders å finne gjentatte ganger i annonser fra Norges Bank, hvor han har misligholdt sine lån. Banken truer med tvangsauksjon over garden hvis kravet om forfallen renter og avdrag ikke blir betalt innen 4 uker fra annonsens dato. Her ser vi en annonse i Christiania Intelligentssedler fra 11. mai 1829.
Men han klarte tydeligvis å reise de nødvendige midlene ettersom familien fortsatt sitter med garden.
Anders Jensen Karseth drev garden i 44 år, de 4 første sammen med broren. Ingen annen bruker på Karset har drevet garden så lenge som han. I 1860 overlot han garden til sønnen Christian.
Husa på garden
Anders bygde opp garden med flere nye hus. Våningshuset ble bygd helt på slutten av hans brukstid i 1859.
Vi har selvfølgelig ikke noe bilde fra garden på Anders sin tid, men ved å bruke fantasien litt kan vi tenke oss hvordan det så ut på denne tida. Hovedbygningen ble påbegynt bygd i 1859 av Anders, så den vi ser på bildet har ikke Anders og familien bodd i. Christian fullførte bygginga 2-3 år inn i 1860-åra.
Til venstre og bak hovedbygningen fra 1859 ligger den eldste hovedbygningen. Det er en stor 2-etasjes bygning oppført i laftet tømmer. Ifølge "Norske Gardsbruk" utgitt 1940, er denne bygningen ca 350 år gammel i 1940. Men den så nok ikke slik ut da første delen ble bygd rundt 1590. Da var det nok ei lita stue, i en etasje, med kanskje bare ett rom og grue til å koke maten på. Bygningen er utvidet og påbygd mange ganger ettersom behovet for større plass meldte seg. Drengestua til høgre på bildet tror jeg er bygd i siste halvdel av 1800 - tallet, så den eksisterte ikke når Anders var bruker.
Stabburet som vi ser på bildet ble bygd i 1860. Før 1860 lå et mindre stabbur på samme plassen.
Den lave fjøsbygningen midt i bildet er av eldre dato. Dette er nok det eldste huset på garden som er på bildet, og var sannsynlig i bruk på Jens Pedersen sin tid også. Kanskje den stod på garden når Jens kjøpte Karseth nedre i 1784?
Låvebygningen på bildet er påbygd. Vinkelen i sydenden som går øst-vest, er påbygd i 1865. Påbygget i bredden av hovedlåven er av eldre dato, kanskje 1830-40, og låvebrua er av nyere dato. Etter at vi tar vekk dette, kan vi tenke oss hvordan låven stod fram rundt 1800.
Dermed kan vi forestille oss hvordan garden så ut når Jens Pedersen øvre Skraastad kjøpte Karseth nedre i 1784. Etter mitt synspunkt måtte det være noe stusselig, men det var slik det var.
Dette bildet er et kraftig forstørret utsnitt av bildet "Nikolai som såmann" ca 1910. Bildet er tatt fra Herset-åkeren i retning mot nord-øst. Midt på bildet ser vi den nybygde potetbua, og til høgre er låven fra 1865. Det jeg vil vise med bildet, er det gamle fjøset som vi skimter bak potetbua. Dette er det eneste bildet jeg vet om som viser det gamle fjøset fra denne vinkelen. Det er ikke mye av bygningen vi ser, men sammenholdt med det forrige bildet kan vi få et bedre inntrykk av hvordan fjøsbygningen tok seg ut mot tunet.
Ut fra branntakstprotokoll i 1857 vet vi mye om husa på garden
Hovedbygningen (1) er en stuebygning bygd i laftet tømmer, med teglsten på taket. Målene er L = 8,10 m, B = 7 m og H = 4,55 m, altså grunnflate 56,7 m2 og i 1 ½ etasje. På forsiden av huset er det bygd til en gang i hele husets lengde og 1,8 m bred. Den er bygd i «Spærværk» (sperreverk i tak og stolper i vegg) i flukt med husets tak, og bordkledning utenpå. Det er to rom og kjøkken i 1. etasje som alle er panelt og malt. I den utvendige gangen er en trapp opp til 2. etasje, hvor det er 1 gang og et rom.
I huset er 9 stk fagvinduer og 1 stk enkelt vindu. Uttrykket fagvindu bruker vi også i dag på en vinduskarm hvor det er montert to rammer med glass i bredden. På denne tiden består alle vinduer av kun ett lag med glass. Huset har 1 dobbelt dør og 7 enkle. Det er vanskelig å forestille seg hvor alle dørene er plassert. Vi må gå ut fra at den dobbelte døra er inngangsdøra, som står montert i ytterveggen i den påbygde gangen. I første etasje er tre rom som vanligvis kun trenger tre dører. I andre etasje er ett rom og gang. Vi må anta at trappa førte opp til gangen i andre etasje med en dør inn. Videre trengtes en dør til for å komme inn i rommet. De resterende to dører finner jeg ikke plass til.
Huset har en skorsteinspipe oppført i gråsten, som brukes daglig. I kjøkkenet er ganske rimelig ei gruve som all tillaging av mat foregår i. Det står beskrevet at ut fra skorsteinspipa utgår rør til fire kakkelovner. Da er det slik å forstå at det finnes kakkelovner i alle rom, til og med i kjøkkenet. Videre er det opplyst at det finnes kjeller under huset, sannsynligvis en jordkjeller på noen kvadratmeter under kjøkkenet.
Utedo (2)
Føderådsbygningen (3) er oppført i tømmer, og på taket er det teglsten med bordunderdekning. Dette er en større bygning med målene L = 10,7 m B = 8,15 m og H til gesims 5 m. Grunnflate 87,2 kvadratmeter. Det må forstås at det er en 2 ½ etasjes bygning, og på forsiden er det påbygd en gang i «Spærværk» i 1,80 meters bredde i hele husets lengde. Bygningen er utvendig panelt og malt. I første etasje er en gang, en dagligstue, kammer og kjøkken, samt ett pultkammer (lite rom for lager etc.). Alle rom, unntatt gangen og pultkammeret, er panelt. Stue og kammers er malt.
I andre etasje er det tre rom som alle er panelte. I tredje høiden er det to loftsrom, avdelt med en tømmervegg.
I huset er en dobbelt dør og 9 enkle dører. Det er 13 fagvinduer, og 5 enkelt vinduer. Der er en skorsteinspipe som brukes periodisk (?). Da må vi spørre; hvor kokes maten? Det er også en liten jordkjeller under dette huset. Huset er utstyrt med 3 kakkelovner.
Stabburet (4) er oppført i tømmer med tak av tegl og «skiveed» undertak. Jeg tror det må forstås som et noe mer mindreverdig trevirke, antakelig honved e.l. På forsiden er en gang som er bordsydd, dvs. innebygd av bordkledning. L = 5,1 m, B = 4,4 m og H = 3,45 m. Grunnflate 22,4 kvadratmeter. Huset er i en etasje, og står sannsynlig på pilarer, som var det mest vanlige. Det er inndelt i to rom med to enkle dører til. Ett lite vindu. En trapp fører fra bakken og opp til gangen.
Lade- eller stallbygning (6) er også oppført i tømmer. Det er tegltak med «skiveed» undertak. L = 17,3 m, B = 8 m og H = 4,4 m. Her er en stall med 6 spilltaug, ett stallrom, en treskelade, en underlåve og ett fôrrom. I røstet er det en kjørsel – kjøring – avdelt i 3 rom med 2 tømmervegger. Foran kjørselen er bygd et brokar av tømmer. I ladens østre ende er anbragt en liten stall, med muret svinehus under. I stallen er det ett spilltaug. Stallen har målene L = 7,50 m, B = 4,70 m og H = 1,90 m. I bygningen er 3 dobbelte og 6 enkle dører, samt ett lite enkelt vindu.
Fjøs eller Fæehuus (7) er grunnmuret av gråsten, L = 17 m, B = 8,80 m og H = 2,20 m, hvor det er 20 båsplasser og 3 binger. Fjøset har 6 enkle vinduer og 2 enkle dører.
Over det murte fjøset er oppført en låve i tømmer, med tegltak og «skiveed» undertak. Høyde på tømmerveggen over murveggen er 4,55 m. Denne låven inneholder en trøskelåve, en underlåve og to fôrrom. En dobbelt dør.
Bryggerhus og vedskur med vognremmisse (5) er oppført i tømmer. Vognremmisse betyr her en oppstallingsplass for hestevogner. Huset har tegltak og skived bordundertak. L = 18,8 m, B = 5,3 m og H = 2,04 m. Det fjerde rom av den anførte lengden er i «Spærværk» (reisverk) med bordsying ca 6,0 m langt, og har en dobbelt og 2 enkle dører. Der er en skorsteinspipe i gråsten, som brukes periodisk. Huset har 2 små enkle vinduer. I bryggerhuset er en innmuret bryggepanne.
Branntaksten for alle husene på Karseth nedre kom på 1705 Spd. Administrator for taksten fant den satt noe for billig og rimelig i det hele. På oppfordring erklærte eieren seg fornøyd med teksten.
De bestemte brannredskaper som består i en større og en mindre stige, to brannhaker, en lykt og en ildskuffe med lokk over, 13 malte bytter med jernhank og jernbånd, samt en kobber håndsprøyte ble framvist og fantes i god stand, unntatt av en bytte med jernhank og jernbånd som eieren vedtok å anskaffe innen en måned fra dato. Forretningen ble etter å ha vært opplest, med det passerede sluttet.
L. Erichsen Peder O. Gutteberg Chr. Galgum
Folka på garden
I forbindelse med bygdebokarbeidet i Vang fikk Odd Stensrud laget oversikt over alle folka som var tilknyttet garden på store deler av 1800-tallet og laget et omfattende skjema for den enkelte gard. Se avskrevet skjema her
Arbeidshjelp.
Da Anders overtok garden alene i 1820, hadde han husmannen Jon Hansen, tjenestegutten Lars Olsen og tjenestejenta Marte Pedersdtr. i arbeid hos seg. Der var også en inderst Ole Olsen. Det er registrert flere husmenn utover i tida fram til 1835. Jens Simensen, Tollef Jensen, Ole Jensen, Simen Pedersen, Mekkel Jensen, Kristoffer Hågensen. Felles for dem alle er at de bor på Karset bare et år eller to. Det er bare Lars Johansen som bor og arbeider flere år fra 1827 til 1838. Kan årsaken være at Anders var en harddriver? Når vi ser hva han klarte å få til på garden, kan nok noe ligge der. Dessuten vet vi at Anders ikke hadde det veldig romslig økonomisk når han tok over garden i 1820. Gjeldssaneringen i 1817 med grandonklene på Dørum tyder på det.
I 1838 dukker opp en husmann med navn C. Hammer. Er dette sønnen til Audun Hammer og Pernille Pedersdtr. øvre Skraastad, Christian Audunsen Hammer, født 1786? Audun Hammer og Pernille bodde i 1784 på Nordbakken under Karset. Christian Audunsen Hammer er søskenbarn med Anders Jensen Karseth, gjennom sin mor som er halvsøster til Anders sin far, Jens Pedersen Karseth.
I tida etter 1836 ser det ut for at husmennene blir med stabile på garden. De holder i hvert fall ut en 3-4 år. Jens og Johan Larsen som er sønner av tidligere nevnt Lars Johansen (1827-1838) er husmenn et år 1838. Men Johan Larsen finner vi igjen som gift husmann i tida 1856- 1863. Kanskje har han vært her hele tida fra 1838, da hans far Lars Johansen ble borte fra kartet. Ellers ser vi Kristian Eriksen og kone, Anders Pedersen og kone, Hans Pedersen. Videre Erik Eriksen og kone, Karen Eriksdtr., Even Eriksen, Petronelle Eriksdtr., Dortea Eriksdtr., og Hans Eriksen. Er alle disse Eriksen barn til Erik Eriksen og kone? Hans Eriksen er 15 år i 1856, og hans lønn for arbeidet er " kost og klær". Halvor Jonsen finnes igjen som inderst og skredder i Karset øvre i 1851-52. Johannes Kristiansen og kone er husmann fra 1847 til 1855, og regnes som fattig. Erik Eriksen og kone blir inderster fra 1851, og regnes som ikke fattig, men "maadelig". Sønn Even og datter Dortea bor hos foreldrene.
I 1857 finner vi Erik Larsen og kone som inderster, og i 1859 er Marie Jensdtr. tjenestejente.
Ut fra dette leser jeg at det var mye fattigdom på Karset i denne tidsbolken 1816 - 1860, både blant sjølvesfolket og arbeidsstokken. Anders Jensen Karset utrettet mye på garden, men det kostet eget og andres slit og penger. En stor del av økonomien ble nok pløyd tilbake i garden. Vi får tro det har kommet etterkommerne tilgode.
Besetningen i 1850 bestod av 13 kuer, pluss ungdyr til rekruttering. I denne tiden er hele målet om våren, dvs. alle kyrne kalvet om våren for at de i melkeperioden skulle ha god tilgang på det beste fôret. I sinperioden (når kua ikke melker) skal den ha mindre fôr, og det passet jo best om vinteren. På denne tida var sinperiode på 3 - 3,5 mndr. vanlig.
Kilde:
Artikkelen er skrevet av Helge Karset f. 1943