Kjeldearkiv:Bakeren som solgte varene på døra
| Bakeren som solgte varene på døra | |
|---|---|
| |
| Johan Soli og bakerbilen | |
| Kjeldeinformasjon | |
| Navn: | Siri Johannessen |
| Sted: | Trosvik i Fredrikstad |
| Tidsrom: | 1960- og 1970-årene |
| Nedtegnet: | 23. februar 2008 |
| Metode for nedtegning: | Egenforfattet |
| Beskrivelse: | Minne om bakeren som leverte på dørene i på Trosvikjordet i Fredrikstad. |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Da jeg var liten, på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene, bodde jeg på Trosvikjordet, midt mellom den gamle og den nye barneskolen. Huset var en to-mannsbolig med egen hage, ved en helt vanlig, uasfaltert gate. Ikke så spesielt, men en av tingene jeg husker godt var den vennlige bakeren som kom kjørende med bakerbilen sin. Han kalte jeg bestefar Soli, men egentlig het han Johan Soli. Sammen med konen Baja drev han bakeri i kjelleren hjemme på Trara. Etter å ha stått opp tidlig for å sørge for ferske bakevarer lastet han bilen full og startet på dagens runde. Bestefar Soli kjørte runden sin i gatene og veiene på Frydenbergfjellet, Trara, Trosvik og Labråten.
Hver dag kjørte han forbi huset vårt, jeg tror det var like før vi spiste formiddagsmat klokka tolv. Vi kunne høre at han kom, fordi han tutet for å si ifra. Når vi hørte tutingen, og skulle handle, skyndte vi oss ut og stoppet varebilen hans. Tutingen var som et løfte om godt, ferskt brød og gode boller. Bilen hans var en Volvo PV som var blå nederst og hvit øverst, med to dører med vinduer i på baksiden. Selv var han som bilen, han var hvithåret og hadde en blå eller grå lagerfrakk på seg.
Når han åpnet dørene bak var det alltid spennende å se hva som skjulte seg bak dem, det luktet godt av all slags bakverk. Bagasjerommet hadde to hyller fulle av S-er strødd med sukker, boller med og uten rosiner, wienerbrød med melis, skolebrød med vaniljekrem og småkaker, mens de tyngre bakevarene som kneippbrød og loff lå helt nederst i bilen. Vi pleide å kjøpe kneippbrød, og av og til et frøbrød eller en loff, men jeg må nok ofte ha mast på mamma for å få en S eller et skolebrød, tror jeg. Bestefar Soli var også raus med råd og vink til folk som bakte selv, av ham lærte jeg at man ikke trenger stryke over brød og boller med pisket egg for å få en fin overflate. Han brukte selv vann eller melk til det.
Han fortsatte å kjøre lenge etter at vi flyttet fra Trosvik, bort fra området der ruten hans lå.