Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Bjerkås og Vollen på 1950-tallet
| Barndomsminner fra Bjerkås og Vollen på 1950-tallet | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Type: | Personlig minne |
| Navn: | Liv Bente Laugerud |
| Tema: | Barndomsminner |
| Sted: | Bjerkås og Vollen i Asker |
| Tidsrom: | 1950-åra |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Barndomsminner fra Bjerkås og Vollen i Asker på 1950-tallet. Liv Bente Laugerud vokste opp på Bjerkås i Asker og forteller:
Oppvekstmiljøet
Bjerkås og Vollen var barndommens «grønne dal» for meg. Min familie flyttet til bestefars småbruk Skovhjem i 1953 for å hjelpe ham. Da var jeg fem år gammel. Det var bare noen få hus i Høymyrveien, det som idag heter Høymyrmarka. Jeg kan ikke huske at vi bodde trangt, men det gjorde vi etter dagens standard. To rom og kjøkken, utedo og bryggerhus for seks mennesker var helt greit. For utendørs var det masse plass å boltre seg på. Vi hadde dukkestue og lysthus med duftende syriner. Skogen lå like ved, og vi hadde en stor tomt med bærbusker og frukttrær og en kjøkkenhage og potetåker. Grisehus og fjøs var det også, for vi hadde alltid to griser som ble slaktet til jul. Det var gøy å slippe grisungene ut av bingen og fange dem igjen, men en trist dag når slakteren kom. Da somlet vi på hjemveien fra skolen for å slippe å være med på å røre blod.
Når jeg skriver vi, er det fordi jeg hadde en tvillingsøster. Vi var alltid likt kledd og alltid sammen, så vi ble bare kalt «tvillingene».
Vi hadde ikke bad, så hver lørdag gikk vi til Slemmestad der det var et offentlig bad. Der dusjet vi og vasket håret slik at vi var rene og pene til søndag. Da pyntet mamma oss, og så gikk vi hele veien til Betel i Vollen på søndagsskolen.
Det var langt til Asker sentrum den gangen så vi var der veldig sjelden, bare når vi skulle til skoletannlegen eller få nye sko. Slemmestad var mye nærmere.
Gisle skole
Jeg husker godt første skoledag. Det var langt å gå dit og veldig spennende. Frøken var nydelig og snill. Men jeg var litt redd for overlæreren for han var streng. På Gisle skole var det over 100 barn i 1955 da jeg startet på skolen. De første årene gikk vi annenhver dag. Vi (min søster, bror og jeg) fikk 25 øre hver til bussen og kunne velge om vi ville ta den til eller fra Vollen. Men som oftest brukte vi 25-øringene til å kjøpe kandissukker på tråd hos skomakeren i stedet.
Slemmestadveien var skoleveien vår. Det var ikke mange biler på veiene den gangen, men innimellom kom det svære sementbiler fra «Etternitten» (fabrikken på Slemmestad),og da var det viktig å hoppe inn til siden for noe fortau fantes ikke. Ei snill dame på Arnestad pleide å sette ut en kasse med epler til skolebarna. Det var sikkert for å forhindre epleslang. Da kong Haakon døde i 1957 gråt alle, og vi fikk fri fra skolen kan jeg huske. Store opplevelser var også da hele skolen deltok i blomstertog på Henrik Wergelands fødselsdag på Eidsvoll, og da vi fikk se film om flyktningpiken Toja på skolen. Kanskje fordi vi uken etter fikk ei ungarsk jente i klasse. Familien hadde flyktet fra Ungarn. Dette gjorde kraftig inntrykk på meg. Ellers husker jeg bare at jeg var veldig glad i skolen.
Somrene på Sjøstrand
Å reise bort på ferie var ukjent for oss. Sommerferie betydde å ha fri fra skolen. Hver dag gikk vi ned til Sjøstrand bad utstyrt med saftflasker, brødblingser og neper, sukkererter og gulrøtter fra hagen. Noen ganger fikk vi kjøpe kjeksrester fra Sætre fabrikker i kiosken, og det var stor stas. Sommerdagene gikk med til svømming, stuping, krabbefiske og ballspill sammen med søsken og masse lekekamerater. Vi lette også etter trilobitter og andre fossiler på skjæra mellom Bjerkås og Slemmestad. Kom det en regnskur, fant vi bare skjul under trær eller båter. Jeg kan huske at vannet var ekstra varmt når det regnet. På våren og forsommeren pleide pappa å bli med ned på stranda på søndagene med et blikkspann,eddik, salt og pepper. Så fanget vi blåskjell, som han kokte i blikkspannet.
Klokka seks hver dag var det middag, og da var alle på plass. Vi hadde veldig ofte fisk til middag. Nytrukket makrell var spesielt godt med nypotet og agurksalat og rabarbrasuppe til dessert. Billig var det også,siden det meste var sanket hjemme eller i fjorden. På sommerkveldene pleide vi å samles på Slemmestadveien, der vi hoppet paradis eller slo ball. Kom det en bil, ropte vi bare « Biiil» og tok en pause, mens gutta noterte bilnummeret.
Høymyrdammen var også et populært samlingssted om kveldene. Der hoppet vi fra knausene, og konkurrerte om å svømme fortest. Jeg kan huske at vi ofte så hoggorm svømme i dammen. Sommeren 1955 tørket hele Høymyrdammen ut, og det lå masse døde fisk, frosker og marker på bunnen. Det luktet veldig vondt.
Lek og underholdning
Vi var ute og lekte uansett vær. Om våren var det paradis og tauhopping som sto i høysetet for oss jenter, men gutta kappet land og kastet på stikka. Vi lekte også sammen noen ganger; ringleker og politi og røver for eksempel. Jeg ville heller leke cowboy og indianer enn å leke familie og stelle med dokker. En gang skalperte jeg dokka til søstern min. Vi kunne holde på i timesvis med å bygge konglegårder også.
Om vinteren sto vi på ski, lagde hoppbakker og gikk på skøyter på isdammene; Hjalmardammen ble mye brukt. Det ble også anlagt idrettsbane på Bjerkås, og den var enda finere for den ble måkt når det kom snø. Der var det fortballkamper om sommeren med mange tilskuere. Sparkstøtting og fiskekjelke hadde vi også.Det gikk i susende fart ned til Slemmestadveien,
Å samle på ting var en yndet inneaktivitet. Jeg hadde glansbilder, papirdukker og hønseringer. Ofte byttet vi, og det glaldt å få tak i sjeldne glansbilder, gjerne med engler, eller flest hønseringer. Lørdagskveldene var ukas høydepunkt. Da var det Barnetimen på radioen, og vi fikk en flaske Solo på deling og hjemmebakt kake eller en sjokolade. Etter barnetimen spilte vi kort eller Ludo. Noen søndager var det bygdekino i Bødalen. Dit gikk vi gjennom skogen. Det var litt skummelt på hjemveien når det hadde blitt mørkt.
Det var ikke så mange organiserte aktiviteter den gangen, men noen var det. Vi gikk på turning i VUL (Vollen Ungdomslag), og de hadde turnstevne en gang i året. Vi turnet inne på Vennely, som også ble brukt som gymsal i skoletiden. Da jeg gikk i 4.klasse, begynte jeg i Gisle skolekorps. Det var tungt å bære et tenorhorn til og fra Gisle skole, men det var gøy å spille i korps. 17.mai var høydepunktet. Da som nå gikk 17.maitoget fra Gisle skole, men den gangen helt til Sjøstrand. Der var det potetløp, stylter og masse morsomme aktiviteter og kanskje årets første bad. Noen ganger var det basar på Vennely med tombola og fruktkurv. Min tvillingsøster og jeg opptrådte der med sangene Tuppen og lillemor og Gresshoppen og valmuen kan jeg huske.
Plikter
En fast plikt hver høst var å plukke rips og solbær, som ble solgt til naboer og andre. Bestefar holdt øye med oss, og han pleide å knakke på vindusruta hvis vi bare plukket øverst på buskene. I den 3 dagers høstferien ble alle skolebarna sendt ut på gårder for å plukke poteter. Det var derfor vi kalt det for «pottitferie»- Jeg var på Øvre Elnes gård. Jeg tror vi fikk litt lønn, for jeg var veldig kry da jeg fikk min første postsparebankbok. Etterhvert sto det hele 75 kroner på den. Ellers var det min jobb å plukke løv og grønt til grisene, fore katten, tørke opp etter middagen og hjelpe til med å bære ved. Også leksene selvfølgelig, men dem gjorde jeg raskt unna og med glede.
Flytting
Da jeg var tolv døde bestefar og familien flyttet til Oslo. Overgangen til en stor byskole med jente og gutteklasser, mye trafikk og mange mennesker ble veldig stor. Men det er en annen historie!
Litt spesielt er det kanskje at jeg mange, mange år senere vendte tilbake til hjembygda som rektor ved Arnestad skole.