Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen. Artikkelen sto på forsiden i Prøvenummeret julen 1936.
Artikkelen
Bilde
Når man ser skattelisten for
iår, Vet man ikke enten man skal
le eller gråte.
Det spørsmål som straks duk-
ket op er hvad i all verden disse
folk lever av som er lignet efter
inntekter pâ 4-500 kroner og
som sitter med familie og egen
husholdning. Det må være tu-
senkunstnere av rang som får
pengene og de øvrige behovs-
midler til å strekke til på denne
måten. Jeg har dog imidlertid
en mistanke om at det er lig-
ningsnevnden som er kunstne-
ren, for spurte man f. eks. sam-
virkelagene hvad disse inntekts-
havere kjøpte Varer for, er jeg
sikker på man fikk høre et gan-
ske annet beløp. Dertil kommer
de andre ting -- naturalier --
som de har ukjøpt.
Jeg tror ligningsnevden har
vist mere av sitt næsteskjærlige
sinnelag enn streng praksis av
skatteloven. Men det er ikke lig-
ningsnevnden som skal ta den-
slags hensyn, men herredstyret.
Det kan slå ned en skatt som er
lignet ut på riktige tall, når bil-
lighetshensyn tilsier det. Lig-
ningsnevnden har grepet over
sitt mandat når det ligner av
sitt gode hjerte.
For eftertiden bør man forskå-
nes for at en velsituert gårdbru-
ker er lignet efter en inntekt
som er til sultet ihjel av, mens
en fattig lønnsmottaker blir lig-
net til Siste øre.
