|
Debatten om budsjettet
på siste herredstyremøte
A. Graven: Idag ligger sa-
ken slik an at vi er nødt til å
redusere budgettet til vi oppnår
balanse. Hvilke poster skal vi så
redusere. Aa ta noen småbeløp
hist og her går ikke lenger an,
vi må redusere en post der det
virkelig er litt à ta av, uten at
noen skade derved skjer. Nok er
det, vi må anvise en utvei så vi
engang kan bli ferdig med dette
budgett. Den post som har vært
debattert sterkest er veivedlike-
holdet, og med hensyn til dette
spørsmål har jeg idag samme
syn som sist. Veivedlikeholdet
må ikke lenger være en særbyr-
de på en enkelt stand i sam-
fundet. Her har jeg gått inn for
et nytt prinsip, og dette prinsip
vil jeg hevde også idag. Svikten
på budgettet er nu 6987,71 kr.,
og hvor ondt det enn gjør meg,
så kan jeg gå med på å redusere
veiposten med 987,71 kr. Lenger
er det ikke ansvarlig å gå. De
6000 kr. som da. blir igjen, hvor
skal vi ta disse? Når jeg ser på
budgettet, kan jeg ikke finne
mer enn en post som kan redu-
seres med dette beløp uten noen
som helst skade. Den post jeg
tenker på er det som er oppført
til renter til Leksvik sparebank.
Banken vil ingen skade lide om
den ikke får disse renter. Ban-
kens fond er så stort at dens
drift vill gå akkurat like godt.
Jeg er oppmerksom på at jeg får
motlegg. Jeg er glad over at
jeg har endel representanter med
meg i saken, selv om vi er i min-
dretall, som er så fornuftige at
de vil ha en forandring med
hensyn til veivedlikeholdet. Og
sammenligner man disse to pos-
ter så synes jeg valget skulde
være nokså greit for alle. Jeg
vil foreløbig ikke komme med
noe forslag, men antyder, inntil
jeg får se om jeg får støtte, at
man stryker renteposten i sin
helhet.
- Brevik: Alle har vel gjort
seg opp en mening om dette
spørsmål, og enhver vet vel hvor
dan han vil stemme. Nu når vi
vet at vi ikke tar noen til ska-
des ved å stryke rentene så kan
vi vel bli enige om å gjøre det.
Jeg støtter Andr. Graven.
- Fossan: Jeg støtter også
Andr. Graven. Man kan ikke
kalle arbeidet på veiene for ved-
likehold lenger. Det er med an-
dre ord en større skatt som er
pålagt gårdbrukerne.
- Hønås: I mangt og mye er
jeg enig med varaordf. og jeg
ville støtte ham dersom forhol-
dene hadde ligget slik an at det
som av ham påpekt hadde vært
gjennomførlig. For det første er
jeg i tvil om lovlydigheten av det
han har antydet, og dessuten
finnes intet økonomisk grunn-
lag for å gå den vei han anviser.
Dertil kommer at det er en stor
urett overfor Leksvik sp.bank.
- Karmhus: Det er rart at en
mann som varaordf. tar det så
lett når han snakker om kom-
munens forhold til Leksvik spa-
rebank. Dessuten er det litt dris-
tig av ham å komme med slike
uttalelser som, at han er glad
for å ha en flok med seg av
representantene, selv om de er i
mindretall, som er så fornuftige
at de vil ha en forandring med
hensyn til veivedlikeholdet.Jeg
spør: Kan varaordf. peke på en
eneste representant her i salen
som er imot en forandring i det-
te spørsmål. Varaordf. vet like
sikkert som jeg at denne repre-
sentant ikke finnes. Han snak-
ker om ikke å vike bort fra det
prinsip han har gått inn for, og
fordi at han er så prinsipbunnet
kan jeg ikke annet enn å stem-
me mot det han har anført. Er
han prinsipbunnet med hensyn
til veivedlikeholdet, må jeg også
ha lov til å tro at det blir et
prinsip for ham, hvert eneste år,
å stryke rentene til Leksvik
sparebank. En slik fremgangs-
måte overfor banken har jeg
knapt varaordf. aner konsekven-
sene av. Kommunen er jo lån-
tager, og har som sådan same
forpliktelser overfor banken
som andre låntagere og dersom
banken ikke får det han har
rett til, må man ha lov å
frykte for at den før eller senere
vil bli nødt til å gå til oppsigel-
se av endel lån, for å få penger
til drift og da kan det ten-
kes at også varaordf. partifeller
blir rammet. Aa få lån andre
steder er både vanskeligere og
dyrere. En annen side av saken
er den at innskyterne, på grunn
av en slik fremgangsmåte, tok
ut pengene sine. Hvad har så
banken å svare alle de som i en
snever vending treng et lån?
Varaordførerens forslag blir ik-
ke bare en inngripen i bankens
midler, men i bygden nærings-
liv og velvære. Jeg kan ikke gå
med på å stryke renten, ikke
av egeninteresse men av et
samfundsmessig syn.
- A. Graven: Det en rørende
å høre Hønås snakke om den
store urett det ville være om
man strøk renten til banken.
Men er det ikke urett å plage
folk med veivedlikeholdet. Jeg
vil bare peke på Bergbygdveien,
der Hønås er godt kjent, er det
ikke urett når man pålegger folk
å vedlikeholde en slik vei. Han
peker også på den støtte banken
tidligere har ydet kommunen.
Jeg vil spørre: Har denne støtte
vært kommunen til gagn? Det er og
rørende å høre Karmhus' forsvar
for banken. Pengediktaturet er
opprullet for oss, men den slags
skremsler er ingen redd. Vil
banken vise seg fra rn slik side
så vær så god.
- M. Graven: Vi må nu gå til
å. realitetsbehandle saken. Vi
som var i mindretall sist, ang
kommunens overtakelse av vei-
vedlikeholdet vi vil det samme
som flertallet, men vi vil ta litt
om senn. Kan vi ikke gå på et
millomforslag, og ta litt av hver
av de 2 poster.
- Skålvik: Vi er blitt for
mye beskyldt for ikke å ville vi
som hørte mindretallet til. Når
nu dep. nekter yte mer hjelp,
så er vi nødt til å slå av på våre
krav. Jeg støtter M. Graven.
- Karmhus: Jeg kan gå med
på å redusere rentebeløpet litt,
og oppfordrer M. Graven til oppta
forslag.
- Moan: Nu blir dette her slik
at jeg umulig vet hvordan jeg
skal stemme. Det var visst best
at vi fikk ny rodeinndeling.
- Fossan: Får man ikke nok
til å gjøre istand alle veiene,
må kommunen overta en del av
veinettet, ellers blir det urett-
ferdig fordeling av arbeidet.
- Lyng: Det er rart når man
ser på hvordan myndighetene
behandler budgettet. Er det noe
som skal strykes, så pekes det
først på skole og vei. Der er de
største summer, og der er det
mest å ta av. For ikke å gjøre
for stor urett, støtter jeg å gå
den gylne middelvei.
- Ordf.: Banken kan vel bestå
om rentene blir strøket en gang,
men der kommer hvert år en
masse søknader om lån, og en
masse søknader blir innvilget til
opphjelp av næringslivet i byg-
den. Blir det prinsip å stryke
rentene så har snart ikke ban-
ken mere å låne ut, og hvad
dette vil ha å bety for nærings-
livet i bygdene kan enhver ten-
ke seg.
- M. Graven: Hvilke konse-
kvenser det kan få om rentene
heretter blir strøket, er klarlagt
både av Karmhus og ordf., og
(Forts. siste side)
(Fra 1. side)
jeg vil ikke snakke mer om det.
Jeg foreslår: Rentene nedsettes
med kr 1500, skattetapsposten
med kr. 500 og reten for å få
balanse tas av veiposten.
- A. Graven: Jeg setter stor
pris på at mange innser nødven-
digheten av veiposten, men prin-
sipet viker vi fra. Jeg finner det
merkelig at bankinteressen og
egen interessen har så mange
talsmenn.
- M. Graven: Jeg må svare
viseordf. Banken har ikke bare
fått renter oppført på papiret,
men også i kontanter.
- J. A. E. Hindrum: Jeg støt-
ter A. Graven.
- Ved voteringen fikk M. Gra-
vens forslag 8 stemmer og A.
Gravens forsla 7 stemmer.
| 
