med i «Leksværingens» artikler
under denne overskrift og det er
da interessant å se så mange få
«sin plass i solen». Imidlertid
har jeg lenge ventet på å få se
en mann omtalt under denne
rubrikk, men det er vel meget
mulig jeg fremdeles får lov å
vente på denne fornøielse. Man
venter aldri for lenge osv. Den
som jeg i dette tilfelle sikter til
er Andr. Graven. Er det noen
som efter min mening har gjort
sig fortjent til en omtale under
foran nevnte overskrift, så i før-
ste rekke ham. Det er vel ingen
her i Leksvik som vil tillate sig
å benekte at denne mann har
«satt spor etter sig» i sin hjem-
bygd. Initiativrik som få, med
en kullsviertro på at «man kan
hvad man vil når man bare vil».
For å nevne bare et eksempel:
Starten av «Leksværingen».
Hvem annen enn Andr. Graven
turde gi sig ikast med et lignen-
de eksperiment. — ennså få det
til å gå. (I parantes bemerket
er det rart at det ikke er blitt
to bygdeblad når det først blev
ett). Det må i all anstendighet-
ens navn være berettiget å be-
undre denne mann for hans gå-
på-mot og ukuelige interesse for
det han har satt sig fore.
Jeg føler mig ikke kompetent
til å skrive noen «krønike» om
Andr. Graven, men på samme
tid føler jeg mig overbevisst om
at der blandt hans sambygdin-
ger finnes folk som er denne
opgave voksen, og jeg håper og-
så vi får se ham omtalt --- gjer-
ne i neste nr. Det er i såfall
ikke det minste for tidlig
Nic. —
Takk! Men jeg vil be, eventu-
elle historikere vente ennu en
stund — inntil mitt smule arbeid
mulig har vist sig å eie livets
rett. A. G.
