Kjeldearkiv:Jordbruk i Leksvik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen.

Utgivelse: Leksværingen Prøvenummer Julen 1936
Plassering: Forside
Forfatter: Otte Grande

Artikkelen Bilde

Jordbruk i Leksvik

Lekvik har efter jordbruks-
tellingen i 1929 et landareal på
403240 dekar. Derav er innmark
17065 dekar. Av dette er 13114
dekar dyrket jord brukt til åker,
hage og kunstig eng.

Det er 117 830 dekar produk-

tiv skog og 266 660 dekar annen
mark.

Mesteparten av denne jord har

helding mot sør. Den utgjør som
en av vare diktere har sagt, «et
solvendt hele».

Jordbrukene i Leksvik er små.

Av bygdens 394 særskilt skyld-
satte bruk er 169 fra 10,1-50
dekar, 95 bruk fra 50,1-100 dek-
ar 30 bruk fra 100,1-200 dekar
og hare 5 bruk har en innmark
over 200 dekar.

Arealet av dyrket jord pr. inn-

bygger er i Lekvik 4,5 dekar,
mens nabobygder som Mosvik
har 6,3, Frosta 7,5 og Skogn 12,2.
Snåsa hvor fylkets småbruks-
skole skal ligge, har 7,2 dekar
dyrket jord pr. innbygger. Fyl-
kets gjennemsnitt er 6.9.

Folket i Leksvik har således

greiet sig med lite dyrket jord.
Dette synes å være et tegn på at
jorden drives godt. Ser man i-
midlertid på potet- og rotvekst-
arealet, som skal vare et mål på
om jorden drives godt eller ikke,
så er dette heller lite.

I forbold til den dyrkede jord

er potet- og rotvekstarealet i
Leksvik 7,7 pst., mens nabobyg-
der som Frosta og Skogn har 18
og 9,7 pst. av den dyrkede jord
til poteter og rotvekster. Fylkets
middel er 8,4 pst.

Ut ifra den kjente satsen: «Har

du en bakke som helder mot syd,
så sett poteter», skulde potetare-
alet i Leksvik være særdeles
stort. For bakker som helder
mot syd er det mer av enn de
fleste andre steder. Når det alli-
kevel er bare 0,32 dekar poteter

pr. innbygger i Leksvik, mens
det er 0,79 i Skogn og 1,07 dekar
på Frosta, så ma det ha andre
årsaker.

Husdyrholdet er forholdsvis

stort. Gjør man om antallet av
storfe, sauer og geiter i 1929 til
beregnet storfe, så er det:

1 storfe for hver 5,6 dekar

inmark i Leksvik. 1 storfe for
hver 7,4 dekar innmark i Mos-
vik. 1 storfe for hver 9,7 dekar i
Frosta Og 1 storfe for hver 8,1
dekar innmark i fylket.

Det forholdsvis store husdyr-

hold må vel for en del skyldes
at beitebruket og seterbruket
har stor betydning i Leksvik.

Av geiter var det i 1929 i byg-

den 3280. Det er mellem en fem-
tedel og en sjettedel av fylkets
geitbestand. Det er forskjellige
opfatninger om geiteholdet. Det
fins folk som er vred på Leks-
væringene for at de har så mye
geiter. Dette snilde og vakre
dyret som bygdafolket har fun-
net det lønnsomt å ha, får man-
ge stygge og harde ord. Den
ødelegger skogen, sier en del,
andre vil ikke innrømme, det.
Hårdest i sin påstand om at gei-
ta ødelegger skogen er kanskje
de som har funnet op slagordet
«Øksen er skogens beste venn».

Avsetningen av landbrukspro-

dukter foregår enda efter gamle

metoder. Ved at folket reiser på
torvet og avhender sine varer,
eller ved at de har andre til å
gjøre det.

Det har vært et meieri i byg-

den; men det blev revet for
mange år siden. Noe nytt blir
det kanskje ikke før enn bygda
får mere og bedre veier enn nu.

Av jordbruksspørsmål som vil

melde sig i den kommende tid
tør nevnes:

1. Økning av den dyrkede jord

ved nydyrkning, så brukene blir
større og flere enn før. De band
som binder folket adgang til
den udyrkede jord på almennin-
gen og i offentlig eie må løses,
så det blir arbeidsplass og ut-
viklingsmuligheter får de som
har for lite jord og vil dyrke
den.

2 Potet- og rotvekstarealet ut

vides, da poteter og rotvekster
bl.a. gir betydelig større avling
pr. arealenhet enn korn og gras.

3. Beitebruket og seterbruket

bringes inn i mer rasjonelle for-
mer enn nu.

4. Avsetningsforholdene for

jordbrukets produkter søkes let-
tet ved oprettelse av meieri,
smørlag og salgslag for andre
landbruksprodukter og hage-
produkter.

OTTE GRANDE.

Scannet fra avisen