Kjeldearkiv:Kulturminnet Darbu stasjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stasjonsbygningen ved Darbu fra 1871, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Bygningen ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i 1997. Foto: Trygve Flathen, 2011.

Kulturminnet Darbu stasjon er en artikkel som først ble publisert på Eiker Arkivs nettsider i september 2011, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av Bent Ek.

Darbu stasjon

I november 1871 rullet det første toget inn på perrongen på Darbu stasjon – den ene av de tre stasjonene på den nyåpnede strekningen Hokksund-Kongsberg. Siden har det blitt tusenvis av togavganger fra Darbu, men snart kan det være slutt, for stasjonen står i fare for å bli lagt ned. Selve stasjonsbygningen er imidlertid et vedtaksfredet kulturminne.

Postkort fra Darbu stasjon, tidlig på 1900-tallet.

Den 9.november 1871 rullet det første toget forbi Darbu stasjon. Det var på vei til Kongsberg for å hente prominente gjester som skulle til Hokksund for å være med på den offisielle åpningen av Drammen-Randsfjordbanens sidespor til Kongsberg. Først utpå kvelden kom det offisielle åpningstoget, og muligens hadde det en kort stopp, slik at gjestene kunne se nærmere på den nye stasjonsbygningen – det forteller ikke avisreferatet fra åpningen noe om. Imidlertid kunne en like gjerne ha stoppet i Vestfossen eller på Skollenborg, for de tre stasjonene på den nye strekningen var praktisk talt helt like.

Arkitekt Georg Andreas Bull.

Det var arkitekten Georg Andreas Bull (1829-1917) som hadde tegnet de nye stasjonsbygningene på Kongsbergbanen, i likhet med svært mange andre av Statsbanenes bygninger. Blant annet er han mester for Vestbanestasjonen i Oslo, som ble oppført samme år som Darbu, og for Østbanehallen, som sto ferdig ti år seinere. Dessuten hadde han ansvaret for store reguleringsplaner i Kristiania, der han tegnet de nye boligområdene i Homannsbyen og på Grünerløkka. Han må nok regnes som en av Norges aller mest kjente arkitekter på slutten av 1800-tallet – men likevel ikke så berømt som den eldre broren, fiolinisten Ole Bull.

Det er likevel ikke først og fremst på grunn av den kjente arkitekten at stasjonsbygningen på Darbu har blitt fredet. Dette var en stasjonsbygning i sveitserstil som ble bygd ved en lang rekke mellomstore stasjoner på denne tida. Den er nærmest en tro kopi av stasjonen i Skotselv, som sto ferdig i 1866, og flere av de andre stasjonene på Randsfjordbanen, samt en rekke av stasjonene på strekningen Drammen-Kristiania, som ble åpnet i 1872, året etter Kongsbergbanen.

Flyfoto fra 1960-tallet – på den tida stasjonsbygningen var hvitmalt.

Når det akkurat var stasjonsbygningen på Darbu som ble vedtatt fredet i 1997, var det fordi den, ifølge Riksantikvaren, er “det best bevarte og mest autentiske eksempel på G. A. Bulls mellomstasjoner slik de utviklet seg på midten av 1860-tallet, og er viktig som dokumentasjon av den opprinnelige arkitekturen i tidlig sveitserstil. Ved siden av å bidra til å vise et representativt utvalg av jernbanens tidlige bygningshistorie, er banestrekningen et viktig jernbane- og samferdselshistorisk kulturminne som også er en viktig kilde til kunnskap, forskning og opplevelser i lokalmiljøet.”

Nettopp “sveitserstilen” var nyeste mote på 1860-og 70-tallet, og Bulls stasjonsbygninger bidro nok sterkt til å spre denne byggeskikken til nye deler av landet. Også på mange Eiker-gårder kom det våningshus som var inspirert av denne stilen, som blant annet var preget av dekorative utskjæringer i treverket. Men utover på 1900-tallet overtok nye stillretninger, og mange av de gamle stasjonsbygningene i sveitserstil ble revet eller ombygd. Stasjonen på Darbu var en av de få som fikk lov til å stå noenlunde uforandret – og i år har den altså stått i 140 år.

Kilde