Det skrives så mye om ledende
leksvikmenn, og mange roses i
høie toner, hvilket kan være på
sin plass. Det motsatte hører
man dessverre ofte. Det faller
ofte så lett å si noe ufordelaktig
om sin neste, kanskje blir gjort
for å ophøie sig selv. Kritikk
bør øves, men åpent og ærlig.
Men nettop de, som tar aktivt
del i kommunalt arbeide er mest
utsatt for kritikkens, søkelys.
Det er mange kvinner her i vår
bygd som inntar en like bred
plass i samfundet som sine res-
pektive menn. Blandt disse kan
nevnes en i vår bygd kjent og
aktet kvinne, fru Klara Berg.
Hun er en godt utrustet kvinne
både hvad kunnskapen og dan-
nelse angår, hun er en høireist
personlighet med mange sociale
interesser. Hennes største inter-
esse er kanskje heimen, der hun
utfører sine huslige plikter og
skaper en god heim, et trygt til-
fluktsted for sine kjære. Og
heimen blir for oss alle det
kjæreste sted, at sted hvor vi
kan lukke igjen ytterdøra og
være i ly mot livets stormer og
angrep. I sin harmoniske heim
på Viktil går Klara Berg som
den runde og trivelige husmor i
dagens slit og strev for å gjøre
livet lyst for barn og mann.
Hennes heim står alltid åpen og
byr folk velkommen. Det er ikke
alle steder man føler sig
velkommen, men hos Klara Berg
vil man alltid føle sig det. Men
sitter der ikke lenge før man
kjenner en fin og for alle en
kjær duft fra kjøkkenet. Man
skjønner det snart blir en kaffe-
tår, og den blir som regel ikke
lifen og litt godt å bite i følger
også med.
Klara Berg er en meget gjest-
fri kvinne og mange er det sik-
kert som går inn og ut på Viktil
blir opkvikket legemlig og ånde-
lig, Og mange av de som er
kommet på livets skyggeside
finner i Klara Berg en gavmild
Og i varmhjertet venn.
Hun deler sin manns interesse
hvad pelsdyropdretten angår. Er
ofte med og tar ut sølvrever til
utstillinger og kan stå der og
håndtere sine dyr med verdighet.
Blandt hennes sociale interesser
kan i første rekke nevnes syke-
pleien, der går hun op med liv
og sjel. Hun har i flere år stått
i styret og likedan som nestfor-
mann, dessuten er hun leder for
en arbeidende forening. Hun
var det som i første rekke tok
op tanken om en eventuell syke-
og gamleheim. Ellers er hun med
i skolekjøkkennevnden, husstell-
rådet og i styret for alderstryg-
da. Man kan stole på det Klara
Berg sier, hun sier ikke det ene
og mener det annet. Hun står
enda i sin manndoms baste
kraft og kan få utrettet meget
godt i heimen og bygda. Det er
mange godt utrustet kvinner i
vår bygd og de bør ikke sette
sitt lys under en skjeppe, men la
det lyse for heim og bygd. Slike
kvinner som Klara Berg burde
komme mere med i bygdas kom-
munale stillinger. Leksvik bør
ikke for alltid være en mann-
styrt kommune.
