Kjeldearkiv:Lesjabrev JoJ 1913-12-03

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen er en kilde og er derfor stengt for redigering. Eventuelle bemerkninger eller rettelser kan etterlates her.

Brev fra Johannes Jøraandstad. 3. desember 1913.

Kjære bror!

Deres brev av november har jeg med tak modtaget. Jeg er særdeles glad over at faa brev fra dig af og til – og naar alt er vel er det særdeles glædeligt. Det har vært en bra sommer her hos os, og rigtig god avling blev det. Høsten var særdeles god, milt veir og bar mark til over mitten av november. Nu er det meget sne kommet, jeg er f.t. paa Bjølverud. Jeg saa du skrev til onkel. Nei, noget sammenhengende brev fik du nok dessverre ikke fra ham nu. I den senere tid har hans kone forestaaet correspondansen. Med onkel forholder det sig saa: Hukommelsen svikter ham aldeles, hans tanker er kaos. Da os kom fra Kaalaadalen og til Bjølverud, kjente han sig ikke igjen paa stedet, da var det kun 8 dage siden os forlot det i forveien. Thøring og mig var som regel den samme for ham. Her har du et lite eksempel hvordan han var. Men saa mild og taknemlig var han bestandig. Jeg spurte ham: ”Har du spist godt?” Ja tak, utmerket. Drukket to kopper kaffe? ”Kaffe, har jeg drukket kaffe da, jeg skal se efter, ja, det var grut i koppen.” Ja, så var han. Han var glad og forundret over hvor god vi alle var mod ham, jeg fortalte hvor glad vi alle var, naar onkel kom til Jøraandstad, og mot far var han hjelpsom bestandig – det kunde han naturligvis ikke huske, men han gjorde sig saa godt af det jeg fortalte ham. Han var saa glad i sit Jøraandstad folk. Det er nok saa, at onkel lever ikke under lyse livsvilkår, alt han kostet paa sine barn – og nu ser det nesten ut som de barn slaar hånden av sin far. Ole er for mange aar siden gift med Cecilie Pedersen, har tre barn, bor i Kr.ania. Han var kontorsjef i Norsk Kredit Bank med en løn kr 9500.00 aarlig. Nu er han vist i Central Banken for Norge. Ole er en gnier av reneste van, hans far har fremholdt sin stilling til ham, til svar har han fåt: det var saa dyrt at oppholde sig for ham i Kr.ania osv., ingen hjelp.

Hans reiser til sjøs, sender af og til lit hjem, men det kan ofte gaa aar mellom. Han er ugift. Margit skal være bra gift. Kristine har studert til nyle, hun var hjemme. Hva som plaget onkel mest var en gammel gjeld, stor kr 250 – 300.00. Det beløp lånte han for flere aar siden, uten sin kones viden, i den tro at faa kunde arbeide i banken lengre end han maktet. Nu var det overdrat til sakfører og det spøkte for at hans kone kunde faa vite det, han fryktet da for, at hun vilde selge af møblementet heller en være skyldig. Angaaende dette, gjorde jeg ham mange forslag, jeg vilde han skulde gaa til sine sønner osv., men han svaret: ”heller til en fremmed hvem det en var”. Ikke syntes jeg at kunde dække det for ham heller (han spurgte mig aldrig om det heller). For mig gikk mange kroner den tid jeg fulkte ham til heste skys opover Romsdal, automobil skys og hoteller, naar vi var paa setrene. Jeg sparet intet som kunde være koselig for ham. Jeg gav ham ogsaa reisepenger hjem, til tobak og frimerker. Du forstaar han var jo som et barn.

4. desember. Det sner fremdeles. Hvad jeg har skrevet i ovenstaaende linjer, er lite utførlig, saa du vil vist ha vanskelig at faa noget ut af det. Jeg er glad over at du omfatter onkel med saan sympati, hva vi søsken her ogsa gjør. Om du hadde utkomme at sende ham lit, var det velkommen og en god gjerning. Paa hvilken maate var bedst at sende er kan hende vanskeligst at bestemme – det kom kan hende an paa gavens størrelse. Helst til han personlig saa han kunde faarbruge de der hvor det medst laa ham i tanken. Om du saa syntes, kunde du sende gjennom mig, jeg skulde besørge det prompte i enhver henseende. Hvis det da fremdeles var ubetalet og hvis onkel levet da, hvis ikke det, saa blev det returneret – for de andre kjender vi saa lite. Eller hva synes du? Om det var lit til familiens underhold og felles, var naturligvis den snare vei til Aalesund den bedste. Onkel er saa at si umyndig, det er konen som disponerer over pengene, alle inkjøb osv. Han beklager til mig. Naar det kom brev saa gikk det gjennom konens hender først, derfor var det umulig, selv om Hans sente penger, at faa betale paa gjelden. Det er lit mystisk ved det hele, synes jeg, jeg har derfor tengt rest en tur til Aalesund i vinter eller i vaar, jeg kvier mig, da det er et noksaa hart havstykke at reise over.

Det var besynderlig med onkel, af og til kunde han huske noksaa godt, til andre tider var det aldeles borte for ham. Det er omtrent et aar siden han var i banken og fik arbeide, saa det har gaet fort nedad med ham. Han fik bare kr. 400.00 i pension. Det brev du fik fra ham har han antagelige skrevet og avsent uten sin kones viden. Det kom et hit om dagen fra ham som var bare rør, han forteller om et brev han har faaet fra Amerika, men det er umulig for os at forstaa hvem brevet er fra. Ellers er det konen som har skrevet til os.

7. desember. Nu gaar det fort til jul. Dagene er korte og mørke nu, ikke som den tid jeg skrev det forrige brev til dig. Jeg synes synd i onkel, men jeg tror nok at blir det noget med ham, saa maa hans barn træde støttende til. Margit bor ikke saa forferdelig langt fra ham. Aahjem, Vanelven, syd for Aalesund.

Med Caroline Jensberg ser det verre ut synes jeg. Hun er meget skrøbelig og fattig. Saa vi har nok indremision om vi orker. Det kunde være forskjellig nyt at fortelle fra bygden, men det er saa lenge siden du var her, at interessen er vel yderst liten for dig. Lars Løftingsmo er død og begraven. Ingeborg Kjelshus er for det meste i Kjelshus. Jakob Stavem har bygget meget paa sin hovedbygning, har nu en to etasjes bygning – og mange barn. Han har mange blege, magre […] gutter, men gode evner har dem. Kristian Stavem rev ned nordre del av sin bygning i sommer og satte den op nærmere veien, 3 etasjer og rummelig kjeller med skorstein i, murpipen er omkring 20 alen høi, det har jeg fortalt dig før. Guri H. Lermo var tjeneste pike hos Anton P Lermo i sommer, blev i […] med ham – nu er hun sinsyg blit og sent til asylet, barnet er bortleiet til Syver Risløken. Ungdomslokale har ungdommen sat op ved veien op for Søndre Hage. Ole P Holset har solgt nordre delen av sin store bygning for kr 1500, har jeg hørt, den er ennu ikke taget ned. Nu er Otta-Domaas banen opnet. Jeg var der ikke, for føret var saa tungt. Lesje jernbanest. blir med tiden et folkerigt sted, den blir beliggende over Kirkeveien som du vel ved. Ole Amundstad m. Co har […] for kr 2600.00 færdi til 1. juli 1914. Ved st. blir kommunehus, bank, skolehus, post osv.

8. desember. Mit brev blir stort at se til og enda blir indholdet saa smaadt. Du ved vel: der vaar barnevugge stod, blir Hoset jernbanestasjon for fremtiden. Alt gaar med, undtagen en liten kjil ved telegrafstolpen ved muren. Med Aagot Larsen Sell, husker du hende? Hun har levet sammen med en ung mann i flere aar uten at være gift. For tiden ved Dovre banens anlegg – det er rart vad som kan ligge i blodet. Jeg har ofte talt med hende, vært i hendes hjem ogsaa. Hun har en liten stue ved veien ret ind for Laurgaard, hun optreder aldeles som en gift kvinde. Jeg skal hilse saa godt fra Bjølverud og særdeles fra Marit. Hun siger at ha skrevet 2 breve til dig siden hun kom til Norge, men hun har intet faat- Imidlertid glær hun sig til det lovte brev. Før jeg slutter vil jeg faa bemerke: jeg kan godt tenke mig du Lars har utvei nok for dine penger, men Jakob –han er ugift og tjener vel bra – om han kunde sende onkel lit, det var den gode og den bedste […]. Du maa hilse Jakob saa godt fra mig og fortelle ham om onkel. Lev saa vel, med ønske om gledelig juletid. For dig og dine. Din bror Johannes.

PS. Jeg har nettopp faat brev fra Ole, alt vel, hils ham vis det falder sig slik!