Kjeldearkiv:Luktene i Gisledal
| Luktene i Gisledal | |
|---|---|
| |
| Knut Ryen | |
| Kjeldeinformasjon | |
| Navn: | Knut Ryen |
| Født: | 1940 |
| Sted: | Strømmen |
| Tidsrom: | 1945-1950 |
| Nedtegnet: | 2007 |
| Beskrivelse: | Luktene fra den mangesidige virksomheten i Gisledal. |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Knut Ryen (født 1940) hadde sin oppvekst rett ved mølleområdet i Gisledal. Han fikk sjelden lov til å være i mølla – den var for farlig for en liten gutt. Heller ikke fikk han være i Grammofonplatefabrikken – der kunne han ødelegge akkorden. Derfor endte det med at han var mye i Hesteskosmia hos Stensbodding.
I smia var det mye spennende å se og høre på – og så var det så mange ukjente og rare lukter der. En herlig blanding av hest, bonde, svidde hover, mannesvette, varmt jern og trevirke – lukter som bare var der i smia! Og i tillegg var det selvsagt lukt av hestemøkk langs hele kjerreveien forbi mølla til enhver tid. Knut lurte forresten fælt på hvorfor ikke hestene reagerte når smeden slo inn hesteskosømmene i hovene. Men smeden skulle ikke gjøre store feilen før hesten rykket i benet!
Egentlig kunne det vært laget en egen historie om alle de rare luktene i Gisledal, forteller Knut. Mølla hadde sine lukter. Kornet, beisingen, aksene, melstøvet – alt kunne identifiseres ved sine spesielle lukter. Senere kom rispuffingen, og også denne lukten var sterk og karakteristisk. Nedre mølle hadde andre lukter: Snekkerverkstedet med sitt trevirke i toppetasjen, og mellometasjen med stålbearbeiding for barberbladfremstilling, diverse kjemiske forbindelser foruten kritt og andre produkter. I underetasjen oppsto en helt annen aroma når plateråstoffet ble oppvarmet og klargjort for grammofonplateproduksjonen.
I spinneribygningen var det mange forskjellige lukter opp gjennom årene. Knut husker best den intense lukten da de varme sagbladene ble brådyppet i herdevæsken. Væsken besto av en spesiell kjemisk blanding som også inneholdt fettstoffer. Da freste det skikkelig, og lukten som oppsto var ubeskrivelig stram og vond. Og på toppen av dette kom luktene fra garveriet og tørrfisken – begge luktet fryktelig sterkt!
Nei, da var det noe helt annet på Lefsebakeriet. Der var det nesten bestandig lukt av et eller annet nybakt: Lefser, lomper eller smultringer. Her var det bestandig bare godlukter, avslutter Knut.