Kjeldearkiv:Norgesbrev fra Malfred til Carl G.O. Hansen 1936-10-15
Norgesbrev fra Malfred til Carl G.O. Hansen 1936-10-15
| Norgesbrev fra Malfred til Carl G.O. Hansen 1936-10-15 | |
|---|---|
| Informasjon om brevet | |
| Dato: | 1936-10-15 |
| Sted: | Gjøvik, Oppland |
| Fra: | Malfred |
| Til: | Carl G.O. Hansen |
| Nr. i samling: | 2687 |
| Samling: | P0543, Carl G. O. Hansen papers |
| Oppbevaringssted: | NAHA |
| Transkribert av: | Nasjonalbiblioteket via Transkribus |
| Viktig: | Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Gjøvik 15de okt. 1936.
Kjære hr. Hansen!
Hjertelig takk for det hyggelige
brev jeg mottok for en tid siden.
Det var riklig snilt at De vilde
skrive til mig, da det jo havde
vært min plikt å skrive til Dem
først, - men jeg hadde likesom ikke
mot til det. - Det var en gennende
1 meget onginal ide å skrive til
2 på en gang og jeg tenkte ved
mig selv det er nokk bare Carl
Hansen som kunne tænke på
noe slikt. - Mange takk.
Ja er det ikke rart å tenke
på at det er et helt år siden vi
sist var sammen og sand
under Deres lidelse i Gsluklubben
Meget har jeg gåt igjennem siden av
både svdt å godt og oin jeg kunne
uttrykke mig i et brev kunne
ha mange ting i fortelle-
Da De førlat Gluklubben for å
vise til blicags syntes jeg det blev
så tæmt og øde og jeg visste med
mig selv at det aldrig vilde bli som
det var uten Carl Hansen. Derfor
gleder det mig så meget mer å
vite at De nu er tilbake i Glee-
klibben og jeg er sikker på alle
de andre medlemmer syns likelan-
bare Hansen det er Gleekbibben og
uten ham. tror jeg ikke den kan
eksestere br trive.
Om vi så aldrig mer skal sees
i dette lev har jeg dog mitslettelige
og herlege minder fra mit med-
lemskap i slutsbubben og Deres per-
sonleghet har gjort et slikt inntrykk
på mig at jeg vet ikke om noen
som kan sammenlegnes med Dem.
Jeg vil få lov å takke Dem for
alle de herlige stunder vi har hatt
sammen og de filles interesser vi
har dyrket.
Det var ikke lengselen som drev
mig til å reise hjem denne gang, men
De vet selv hvrr vanskelig det var
deromer med arbeide de sisste åree
jeg brodde jeg skulde gjøre det
bedre herhjemme, oo det var vel et
forsøk værd. - Men det har jo ikke
gåt så bra som jeg hadde tenkt
Hamae og ett fra Lillehammer. Det
var nu strålende solskinsdag og det
belev en begivenhet av rang. Det
en uteslig hvad disse amatirer kan
prestere av janitschannusikk, - så har
de forskjellige sangforeningen både
her fra begen og destrittet optråde
maansker såvelsone blandede kor
og mange av dem ei meget flinke-
Meen den mest strålende be-
gevinkel av alle var da Guttrer
Collede band fra Decsak var hel
sjelden har jeg oplevet noe så
festlig. Det var en sndrende klar
aften, ikke nu sky på himmelin
ikke et vindpuse - det var stem-
ning i luften og hos menneskemassen
som talte sine flere tusen. Hvrr
de unge mene kunne spille!
Ja selv her hvor de er så kresv
når det gjelder musikk måtte de
dog mnsømme at de aldrig hadde
hørt make til fin musikk. - Jeg
fikk anledning til å makke med
oamle sperati. Han kjente naturligvis
ikke mig, men da jeg fortalte ham
at jeg i en årrekke hadde sunget
under barl Hansens ilidelse som
medlem av Din norske Glekbeb
i Munnapolis skal jeg si det blev
lev i den gamle. Han fortalte mig at
barl Halsen var en av hans Asførste
venner
neste dog, da de skulde reise herfra
til Lillehammer, snakket jeg med
flere av guttene og de var alle så
begeistret over Nørges herlige natur
over folket, mottaggelsen og alt
at de kunne ikke vose det nokk
- Vi har reist endel omkring i
landet og oplevet mange ting av in-
teresse. Svar bilte vi sammen med
noen venner ihel Lillekommer. Det
tat bare nu times tid nu på prktige
isfalterte veier. Mens vi sitter og
spiser middag på en kafé får vi
suist op at manuskrut dllaug
skulde gi en konsert om aftenen
på Brottun, et lite sted utman
brev og så bilte vi dit. Det bar
en hel begevenhet eller splevelse får jeg
vel se. Konserten holdtes i et lite for-
16
samlingshus, en ltm tommerstue
som rummet kanskje 300 mennesker.
Det var fullt hus. Jeg blev pasentert
for dirigentin, tandlæge Olsen, og da han
fikk høre vi var amerikanere oplyste ham
at de vilde gi noen amerikanske sange
til beste og de sang bl. a. Rentucka bobe
på et aldeles feiefritt engelsk siden
sang de flere sange både på engelsk
tysk, svensk og norsk. Et prektig
kor med prektige stemmer
meus vi sitter og lytter til den
herlige sang og betrakter sangerne
på plattanmen sier jeg plutselig til
min hustru: Der du den mann
som står det i annen rekke så og så
fra venstre? Jeg kjenner have ikke
men han er sikkert bror til bassn
Kleven fra Manneapsles, og det viste
sig også at jeg hadde rett sog vi fikk
oss siden en hyggelig prat sam-
men. Han syntes det vaa så maissent
at vi kjente hans broe som han
ikke hadde set på saa 30 år.
Ofte treffer vi folk som har vært
i Amerika, mange liker sig bra her
hjemme og mange lengter også
vilbake. Det er uhyre vanskelig for
dem som har vært borte i mange
år å finne sig tilrette her. Veist er
det å bli ejent med folk og få
sng angskrets. De står ofte så ufti-
staalege over for oss norsk-amerikanere.
og har liten eller iogen kjenskap til
det kultinarbeide som dreves blande
nordmenn i Amerika.
- Jeg må fortelle om en annen
oplevelse jeg hadde i sommer. Alesund
Mandsrangforening var på konsert-
tume i Bmjøsbogene oog de ogå en
konsert her i Gjøvik som jeg
aldrig glemme. Aldrig har jeg hørt
så herlig mannssang. De står fullt
på høide med de besste svenske
kar jeg har høre, med tenorer så
lyse og prektige at selv et svensk
kor kan misunde Dem. Her traff
vi en bror av Olaf Thoresen i Gsle-
klubban og fikk hilse på ham.
husket ham fra Minnesstakants
besøk i Alesund 1993.
Vi var også på sangerfest i Gran
på Hadeland i sommen. Flere
hundre rangere var der og meogen
god sang fikke vi høre. Pestplassen
er like ved kirkegården hvor de
berømte søsterskirkene står like ved
siden av hverandre og her ligger
dikturen Vinje begravet og en vakker
bauta et vist over hans gravsted
Dette er Ivar Olstads bygd og jeg tenker
han har stålt på dette selsamme sted
mange ganger lunder sine hyppige
besøk i Norge.
I august måned var vi på
besøk i Kristiansand hos min hustrus
slektninger og vi tilbrakte et par hu-
lige uker med motorlåttener og
fiske ute i skjærgården. Strålende
vær og vakkert aet sammen
Ps tilbaketuren tok vi buss som
går like til Oslo. Vi stoppet av i
Kongsberg for å besøke Erling og
Margit. Det blev et meget gledelig
møte og vi tilbrakte tre dage hos
Dem som forløp så altfor hurtig.
Det var morsomt å se Erlina igjen og
De kan tro det blev sletslub-prat.
2
og efter nesten et helt års strben
er det ikke lykkes mig å få noe
å bestille, emiskjønt jeg har da forsøkt
skulde jeg mene. Her i begen er
det jo ikke så meget å velge mellem
og så lenge det er andre ledige
som hører higemene her har de
selvsagt første rett nå nan trenges.
Likedan er det i Oso og andre
stedie, - det nytter ikke for noen
utenforstående å komme iin. Jeg
har dog i sommentiden vikarert
for andre som har hatt ferie, men
nu er det for lengst slutt med det.
- Vi har hatt en herlig sammen
her kan De tro, om det stundsen
har vært litt kodt. Her har vort
væremesse i Gjøvik nesten tre må-
neder og den vor meget flott til i
en sindby å være. - Alle begivenheder
so næme betydning har vært henlagt
til messen og det har vært et liv
og vøre her som i en storby. Vi
hadde bl.a. et stort musikkstevne av
Mjøsliigenes Musikkforrund som bestå
av fem musikkorps, to fra esj., to fra
Erling har nokk heller ikke glemt
Gleeklebben så særlig i den første
tid han var her savnet han det
meget. Ellers faat jeg ham svært
famili envesluttet, men han
har det jo bra her og forretningen
har vise bra, så han finner sig vel
bilsette og har intet øuske om
a reise over igjen. - Vi fikk også helst
på hans foreldre, - prektige folk. Vi
besøkte grusene og Myntere og besø
oss ellers sn i byen og fikk også
se den krektige gamle kirke
Har også flere gange besøkt Ellertsen
i Oslo. Han har en god stilling, er
gift og har et pent hjem og trives
utmerket og har ingen trang til
Amerika mer.
Jeg må se at folk som sitter
i faste stillenoe har det bra
her i Norge og lykkelige er de som
aldri har litvandret.
Ja nu er det snart et helt ar
siden vi kom hit og vi har som
sagt oplevet meget og set meget
e en ee ee e e
av landet, ja har til og med være
ou Din i det sydlige Sverige
også en svistue øver til Kjøbenhavn.
Nu ønsker jeg bare å komme i ai-
beide igjen og så har vi besluttet å
forsøke Califorma. Min hustru har
en broe der i Gos Angeles og de vil
absslutt vi skal komme det. Så vi
har besluttet ois på å forsøke det.
Den 31te d.mm. den vi ut fra Gøtebsed
med eu komsinert læste vg passasjer
damper som tae oss diretste til san-
Pitro. Det vil ta en hel måned, men
så slipper vi den lange jerbaneresen
og vi kan sa med mei av vår bagasje-
- så blii det å håpe at noen har
bruk for mig der. Det blir sårt å reise
fra slekt og venner her, men hvad
ellers skal man gjøre.
- sender Dem et par sanger for
maanskor som jeg synes er meget
vakre og i all enkelthet uttrykker
våre felles følelsen. - Kanskje sleeslubben
kunne ta de op. - Min hustru sender sin
besste hilsen og kun er nu friskere en hun
har vart på mange år- å det er bisiket værd.
Hjertelig hilsen fra Deres mangeauge elev
Malfred
Skannede brev
Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.