Kjeldearkiv:Ole Jensen Karset i tingretten
Den 14. juli 1742 stod Ole fram på Tinget og viste skinnet av en voksen ulv "som han siste vinter ved Grunset-markeds tid i sameien mellom Tomter, Skråstad m/fl. ved ulv Mase (?) har dødet". Almuen på Tinget bekreftet hendelsen.
Stevning ang. ulovlig brennevinsbrenning, ting. 22. nov. 1742 av Ole Jensen Karsætt. Saken ble i første omgang utsatt.
Saken kom opp fordi Ole hadde brukt apparatet etter at han hadde levert sin brennevinshatt til forsegling. Brennevinshatt må være toppen av apparatet.
Dom ble avsagt 14. juli 1744 hvorved indstevnte for tiltalen ansees fri å være, dog betaler han sakens omkostninger med 3 rdr.
Stevning på Tinget 15. juli 1743 av Simen Olsøn Blystad til betaling av 180 rdr. Utsatt.
Dom avsagt 6. nov. 1743 hvorved innstevnte kjendes skyldig og idømmes å betale til innstevnede de påstående 180 rdr, + renter og omkostninger.
Ved skjøte datert 6. og tinglyst 10. november 1745, kjøpte Ole Jensen av Tore Vernersen Freberg (Frøberg) (1705-1755), «den del av Brumunddalen seter som ei tid hadde fulgt Hol" med påstående hus for en kjøpesum av 12 riksdaler. Det var Peder Johannesen Hol som tidligere hadde brukt setra. Men fogden nektet p.g.a. at både Frøberg og Karset hadde setre fra før. Karset på Måsetra. Handelen gikk likevel i orden.
Ole Jensen Karset hadde også på sine eldre dager saker for retten. Han stevner den
4.7.1769 Nils Forchel og sønnen Johannes " til å anhøie ordene om partenes gaardsbytte". Avtalen var inngått 6.5.1769 og gikk ut på følgende:
Jens skulle ha Stanger med diverse utstyr, blant annet med en kakkelovn. Nils skulle ha Karset med en del løsøre. Karset takseres for 1200 rdr, og Jens skulle betale 1200 rdr. imellom. Jens tok på seg ansvaret for odelsretten for Karset, slik at den ikke var til hinder for ny eier. Jens så ved avtalen at den annen part senere la hindringer i veien, og da vek ikke Jens av flekken. Nils ville slå opp handelen på grunn av Ole Skråstads odel til gården, som han mente han ikke var trygg for, for Ole hadde nevnt det at han hadde advart Nils for sine barns odel. Gardsbyttet blir skrinlagt, og partene blir forlikte 11.10.1769 og saken heves.
Det interessante i denne saken er at på den tiden ble tydeligvis Stanger verdsatt til omtrent det dobbelte av det Karset var verdt. Karset var taksert til 1200 rdr. og Jens måtte i tillegg betale 1200 rdr. for å få byttet til seg Stanger. Hvorfor var Stanger så attraktiv på denne tida? I dag regner vi den som en liten gard. Det er nevnt at Stanger hadde kakkelovn, noe som var meget sjeldent på landsbygda på denne tiden. Den mest vanlige varmekilden var åpne gruer. Men ovnene var på veg inn. Ved skifte etter Peder Larsen på øvre Skraastad i 1759, er kakkelovnen nevnt som spesiell. Peder Larsen hadde vært i Oslo og kjøpt ovnen til en verdi av 14 daler. Det tilsvarte nesten verdien av 4 kuer.