Kjeldearkiv:Rom-farten i Verdal 1960 / Lillevang på Tinden
| Lillevang på Tinden | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Navn: | Ole Morten Larsen |
| Sted: | Verdalsøra i Verdal kommune |
| Tidsrom: | 1960 |
| Nedtegnet: | 30. januar 2009 |
| Metode for nedtegning: | Egenforfattet |
| Beskrivelse: | Minne om rom-farten i Verdal 1960 |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Lillevang på Tinden
Jeg husker at vi hadde sodd til middag. Litt utpå ettermiddagen var det kaffe med småkaker, gelé, himmelsk lapskaus og blautkake med romkrem. Som førstemann forsynte jeg meg med et stort stykke av den store kaken. Og smaken var det ingenting å utsette på. Naboen Ingolf Myhre som var gjest i selskapet hadde nettopp installert et TV-apparat, så etter kaffen var det noen av oss som ble med de 50 metrene hjem til han for å ta denne nye innretningen i nærmere øyesyn.
Jeg hadde ikke sett mange minutter på tv-sendingen før det begynte å rumle i magen, jeg begynte å kaldsvette og ble veldig svimmel. Plutselig var det noe som måtte opp, så jeg måtte holde for munnen og springe ut. Etter noen skjelvende byks sto jeg på kne i potetåkeren til Ingolf. "Denne TV'en skal de få ha for seg sjøl" ,tenkte jeg og pusset av meg det verste jordstøvet fra nydressen. Jeg klarte å gå noen skritt til før jeg på ny måtte ut av veien. Denne gang var det potetåkeren hjemme som ble gjødslet. Mens jeg satt tvikroket der så jeg at også andre hang rundt vegger og over bærbusker og leverte.
Min mor sprang rundt og var helt ute av seg, hun skjønte at så å si hele selskapet var blitt matforgiftet. Gjestene begynte etterhvert å begi seg på heimvei med et veldig pussig ganglag. Den lange køen foran utedoen ble etterhvert mindre. Til slutt fikk jeg også slippe til og da var det bra at det var to hull på utedoen. Min mor spurte gjennom dodøra hvordan det sto til og jeg hadde svart : «Får du mæ fresk igjen så ska du få aill konfirmasjonspengan». Etter en stund var hun utafor doen igjen og lettet kunne hun fortelle at det kom folk fra andre konfirmasjonsselskap som også var blitt matforgifta. Mange av dem gikk så rart og dro bukselåra utover. Min tante Lise ble veldig sjuk og måtte sendes med drosje til Levanger sykehus.
Ole Morten Larsen