Kjeldearkiv:Sagn og myter om landskapet i Skedsmo

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

Så lenge menneskene har bodd i Skedsmo, har de undret seg over naturfenomener i landskapet. Hvorfor er det flere lag i måsan? Hvorfor er det ei diger grøft akkurat her, eller hva kan det komme av at den store steinen ligger midt ute på jordet? I dag kan vi finne svaret med hjelp av vitenskapen. Men i gamle dager brukte de fantasien isteden, og det oppstod sagn og eventyr som forklarte opphavet til det de så. I Skedsmo har vi også slike sagn, og her er tre av dem:

Sørumsnissen og Rudsbergnissen

En kald vår var det blitt fórknipe i Rudsberget i Rælingen. I fjøs og stall holdt dyra på å stupe, og Rudsbergnissen rådde seg da til å dra over elva og stjele høy på Sørum. Der var det høy i massevis, hadde han hørt.

Nå hadde det seg slik at akkurat på denne tida var vinterveden på Sørum brukt opp, og vedskjulet sto tomt. Sørumsnissen gikk omkring og riktig vantrivdes. Da kom han brått i tanker om at han fikk dra over elva og stjele ved i Rudsberget, for der var det nok å ta av, mente han å vite.

Som tenkt så gjort, og nissene la ut i vårnatta, forsynte seg til gangs hos hverandre og begav seg på hjemvei med børene sine. Må nå gikk det ikke likere enn at omtrent midt mellom Sørum og Rudsberget råkte de på hverandre. De røk straks i hop i et voldsomt basketak, og de sloss til de ikke hadde krefter igjen.

Da slagsmålet langt om lenge endelig var over, lå det høy og ved strødd utover hele området, og på den måten ble måsan til!

Grøftene ved Farseggen

Trollene var ikke særlig blide da Skedsmo kirke ble bygd, for der hvor kirken var, kunne ikke trollene leve. De gjorde derfor alt som stod i deres makt for å hindre at den skulle bli ferdig. Ei natt begynte to av dem å grave to store grøfter som skulle gå på hver sin side av kirken, slik at ingen kunne komme inn i den. Men soloppgangen kom for brått på dem, så de kom ikke fram til kirken. Men grøftene kan vi se den dag i dag på begge sider av Farseggen like øst for kirken.

Steinen ved kirken og barnefoten på Hauglifjell

Fra de eldste tider av har det ligget en diger stein ved siden av kirken. Denne steinen har vært brukt som offerstein, og den har gitt navnet til den første skolen i bygda, Sten skole. Sagnet forteller at det var trollet som kastet den store steinen mot kirken. Trollet sto med ett bein på Hauglifjellet og ett på Vardåsen, men det gikk ikke bedre enn at det bommet med noen meter. Det merkelige er at vi ennå kan se fotsporet etter trollet på Hauglifjellet! Fotsporet kalles Barnefoten på Hauglifjell fordi det ligner en barnefot, og er lite til å tilhøre et troll. Det er så tydelig som om det skulle vært trått i bløt leire.

Den store steinen er nå sprengt i stykker og fjernet. Antakelig var den egentlig en såkalt flyttblokk fra istiden, og som det finnes mange av i Nord-Europa. Slike store steiner er ofte grunnfjellsblokker som er transportert av innlandsisen over mange titalls mil.

Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til NilsSteinar.Vage(krøllalfa)lillestrom.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.

Kilder og litteratur

• Andersen, Bjørn G.: Istider i Norge. Oslo 2000.