Kjeldearkiv:Signe Hvoslefs minner fra villaeiendommen Solegård i Oslo
| Solegård | |
|---|---|
| |
| Villaeiendommen Solegård, Mortensrud i Oslo. Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
| |
| Bygningsdata | |
| Første eier: | John Theodor Lund |
| Andre eier: | Ella og John Macody Lund |
| Tredje eier: | Gudrun Hvoslef, Gunnar Hvoslef |
| Materiale: | Tre |
| Formål: | Bolig |
| Adresse: | Ljabruveien 96A |
| Postnummer: | 1266 |
| Sted: | Hauketo |
| By: | Oslo |
| Gnr.: | 179 |
| Bnr: | 7 |
Jeg skal prøve å lage en liten oppsummering av familiens tilknytning til Solegård på Hauketo:
Det nydelige hvite huset med grønne lister, halvvalmet tak og liggende panel (typisk bergensk byggestil), ble bygget for bergenseren John Theodor Lund i 1906. Lund var min oldefar på farssiden.
John Lund var en kjent kjøpmann og politiker i Bergen, men han fikk også nasjonalt og internasjonalt ry etterhvert. Han var ordfører i Bergen, stortingsrepresentant for partiet Venstre, lagtingspresident, forkjemper for kvinners stemmerett, anlegg av Bergensbanen, unionsoppløsningen, konsulatsaken og fredssaken. Han var 15 år eldre enn Christian Michelsen og startet kampen for mange av de sakene Christian Michelsen senere fikk gjennomslag for.
Det som særlig står igjen etter John Lund er Bergensbanen og fredssaken med Nobelkomiteen. Han deltok på de fleste fredskonferanser rundt i verden og var medlem av den første Nobelkomiteen og medlem helt til sin død i 1913.
Med denne bakgrunnen var han ofte i hovedstaden, selv om han hadde sitt hjem og sin familie i Bergen, kone og fem barn. (En utfyllende artikkel om John Theodor Lund finnes på Wikipedia.)
I en årrekke bodde han på Hauketo gård; både som stortingsrepresentant og som medlem av Nobelkomiteen. Familien bodde der også i perioder, og hans kone Georgine døde i Kristiania i 1905.
Etter at han ble enkemann, bodde John Lund i familiehuset i Bergen og døde der i 1913.
Ekteparet Lunds fire døtre Ragnhild, Solveig, Elisif (Ella) og Gudrun (min farmor) samt sønnen John Macody var da voksne og hadde alle flyttet fra Bergen. Solveig og Gudrun bodde med sine familier i Oslo og Lier, Ragnhild i Italia. Ella og John var ugifte.
John Macody hadde vært mye syk i oppveksten, men han ble en habil og ganske anerkjent kunstmaler etter utdannelse hos flere kjente malere både i Norge og i Tyskland. Flere av hans verk finnes i Nasjonalgalleriet.
Men allerede da han var i tyveårene ble John Macody erklært sinnssyk og var avhengig av pleie. Derfor fikk John Theodor Lund bygget «Solegård» til sin sønn og datter Ella. Hun bodde sammen med broren helt til han døde i 1927.
Jeg siterer fra en intern familiehistorie min fetter Henrik har skrevet:
«Undertegnede J.Rasch på Ljabru Hovedgaard skjøder og hjemler hermed til Frk. Elisif Lund 4 fire Maal af min Eiendom Mortensrudtangen Gaard 179, Brugsnr.2, af Skyld Mark 2,84 i Østre Aker for Kjøbesum Kr. 2000 to tusinde Kroner»
Ella forble ugift og bodde i huset til hun døde i 1954.
Hennes søster Gudrun Hvoslef, som var min farmor, arvet huset. Hun hadde da vært enke siden 1942 og en av hennes seks sønner Gunnar Hvoslef kjøpte sine brødre ut og overtok Solegård. Han bodde der med kone og tre barn i halve huset, mens Gudrun Hvoslef bodde i den andre halvparten.
Min far, Kaare Hvoslef, hadde fem brødre og bare to bodde i Oslo. I alle år fram til slutten av 1990-tallet fungerte Solegård som et familiehus for oss alle. Store familiefeiringer ble holdt der, og for oss som bodde i andre byer åpnet alltid onkel Gunnar og tante Inger for at vi kunne bo i huset når vi hadde ærend i Oslo. De var svært sjenerøse, og jeg har mange gode minner derfra. Jeg husker godt at jeg som barn – og som student på 1960-tallet - gikk fra Ljabrutrikken «over stokk og stein» over marken bort til huset, som den gangen lå helt for seg selv.
Etter at min farmor, onkel og tante var døde, stod tre voksne barn igjen med huset i 1999. Selv om min onkel og tante hadde gjennomført et enormt vedlikeholdsarbeid, var det allikevel et tungdrevet hus og det ble ikke aktuelt for noen av barna å overta huset alene. Heller ikke var det aktuelt å dele det slik at alle tre kunne bo der med sine familier.
Huset ble solgt i juni 1999 til Tove Løken og Harald Hauge. Disse var genuint interessert i huset og dets historie, sier fetter Henrik. Dette betød mye for barna som hadde vokst opp der og var svært glad i huset.