Kjeldearkiv:Sommerparadiset Fevik

Sommerparadiset Fevik

Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad

Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.

— Turistsatsingen på Fevik nådde en topp i 1937 da Strand Hotel åpnet dørene, forteller Arne Bjørklund som har vært i hotellbransjen fra 1938. — Det var den velkjente hotellmannen Axel Lund og Sigfred Steffensen fra Blom i Oslo, som planla Strand. Og hotellet ble åpnet med stor festivitas 17. mai 1937.

Strand Hotel var med på å gjøre landsdelen kjent, også internasjonalt. De tre sesongene hotellet opplevde før krigen, betydde enormt. Opptil 90 prosent av belegget var i en periode engelskmenn. Bortsett fra i juli, da var bare halvparten av gjestene utlendinger.

Arne Bjørklund har selv jobbet på Strand. Og kan fortelle at mens hotellet bare hadde 70 senger, så kunne det ta imot 120 gjester, ja opptil 130 på det meste. Det klarte de på den måten at Strand Hotel leide værelser hos private, tok seg av alt det praktiske med sengetøy og slike ting, og lot gjestene innta sine måltider på hotellet.

— I den perioden var det ikke uvanlig at folk ble både to og tre uker på samme hotell, forteller Bjørklund som minnes gjester som kom like årvisst som stæren om våren.

«Tante Aagoth»

Men Fevik var velkjent som feriested lenge før Strand ble bygget. Privatfolk leide ut både ett og to rom om sommeren. Og pensjonatene vokste opp som paddehatter. Ett av dem var «Tante Aagoth»

— «Tante Aagoth» lå nede ved Storesand og ble drevet av en av døtrene til Randulf Hansen, forteller Bjørklund. Det er et pensjonat han husker godt.

— Fasilitetene var ikke som i våre dager. Det sies at de kvinnelige gjestene fikk utlevert en fiskebolleboks som «nattpotte». mens herrene fikk greie seg med en melkeflaske, ler han.

Dessuten minnes han pensjonatets pris på brus. Den kostet femten øre — hvis du drakk den bak huset, vel og merke. Nøt du de dyrebare dråpene på forsiden, så kom brusen deg på hele tjuefem øre. Men da var utsikten med i prisen, må vite.

Hus i hver busk

Det var vel ikke akkurat «hus i hver busk», men et pensjonat i hver vik, var det på Fevik i en periode. Det var Sørlandets Pensjonat, Fevik Pensjonat, Frk. Andersens Pensjonat, Furuly, Ekely, Terje Vigen - på jordet mellom Fevikkilen og Storesand, Fevik Bad, Bagatell og sikkert enda flere.

— Interessen for Fevik var på topp rett før krigen. Men det var også mange gode sesonger senere. Problemene ble bare at sesongen ble for kort til å leve av.

Andre ting forandret seg også. Turistene ble etterhvert mye mer mobile. Og ingen lå tre uker på samme hotell lenger. Norske turister reiste heller til Syden, enn til Fevik. Folk ønsket også andre boformer enn hotell. Ja, hele turistnæringen var i en veldig omstilling.

Nye tider

Etter hvert fikk Arendal og Grimstad større hotellkapasitet. De reisende som før overnattet på Fevik i vintermånedene, ville heller bo nær kundene. Hovedveien ble lagt utenom sommerparadiset, og flere av pensjonatene sluttet eller gikk over til annen virksomhet.

— Da jeg overtok Furuly på 60-tallet var jeg ikke i tvil om at bygget ikke lenger hadde fremtid som pensjonat. Og jeg angrer ikke på at jeg bygget om til kafe og selskapslokaler. Det hadde jo vært å håpe at Fevik kunne oppleve en ny storhetstid, men da tror jeg det må store investeringer til, sier Bjørklund. Som minnes gamle dager med glede og er optimistisk på FEviks vegne.

Overnattingsplasser i Grimstadområdet:

Andersens pensjonat, Fevik | Ekely pensjonat (Fevik) | Fevik bad | Fevik pensjonat | Furuly pensjonat, Fevik | Havsjå pensjonat | Jutehaven pensjonat, Fevik | Moen pensjonat, Fevik | Randvika pensjonat, Fevik | Rønnes Pensjonat | Strand hotell, Fevik | Sørland pensjonat | Terje Viken pensjonat, Fevik |