Kjeldearkiv:St. Hansfest på Klemetsrud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

St. Hansfest på Klemetsrud

Å bli utnevnt til Sopelimeprinsesse var den største ære som kunne oppnås for ei jente på Klemetsrud for 50-60 år siden.

Klemetsrud kunne i 1960 feire sitt 50 årsjubileum og i den anledning utga de en jubileumsbok. I innledningen står det at sinnene var preget av hendelsene i 1905. I protokollen fra en vel-fest ser vi at det ble talt for kongen med etterfølgende kongesang, likedan for fedrelandet. Festligheter og folketro er blant temaene i boka:

Sopelimeprinsessen

Juledagene og 17. mai er store høytidsdager. Men den største festdag for alle i bygden er St. Hans. Da har alle som kan kreke og gå dratt hjemmefra. Gamle og unge kommer i biler og hestekjøretøyer. Alle samles på skoleplassen, og herfra starter det store opptoget. Dagens store overraskelse er ”Sopelimeprinsessen”, som velges ny for hvert år. Hun skal være født og oppvokst i bygden og ha en alder mellom 16 og 17 år. (Skal også være ukysset). Ingen aner hvem som blir valgt før dagen kommer. Prinsessen kjører med sine terner i en gammel landauer med sølvbeslag og sølvlykter. For vognen er spent to spreke hester i seletøy med blanke spenner og vaiende dusker. På bukken sitter to kusker i livré, med flosshatt på hodet. Alt er pyntet med løv, og prinsesse og terner har hvite kjoler eller bunader, alle med blomsterkranser i håret.

Opptog

Så setter toget seg i gang med prinsessevognen i spissen, fulgt av Klemetsruds guttemusikk-korps i marineblå kadettuniformer, ca. 30 i tallet. Deretter følger de underligste kolonner av hula-hulapiker, forskjellige parodier over foreninger i bygden, spåkoner, en negerfamilie med en masse unger, alle i bastskjørt og mørke brune på kroppen. Hver grend overrasker med sine nye påfunn, og resultatet er stor stemning og jubel langs vegen der opptoget går forbi. Etter hvert som toget skrider frem slutter folk seg til, med biler og motorsykler, eller hest og vogn. På idrettsplassen stanser følget og prinsessen kjøres et par ganger rundt løpebanen i raskt trav. Så stanser vognen foran dansegulvet som er bygget opp for anledningen og pyntet med løv og fargede lykter. Bygdens spillemenn spiller opp til dans. Etter at prinsessen under stor høytidelighet er blitt overrakt den gylne sopelime og et halskjede som er tegnet på hennes verdighet for aftenen, skal hun danse med en av bygdens hvithårete gamle danseløver.

Dans og oppvisning

Så er festen i full gang. Dansen avbrytes nå og da av en liten konsert fra guttemusikken, en oppvisning, eller konkurranser for barn og voksne. Når mørket faller på, tennes to kjempestore bål, som lyser opp i vid omkrets og kaster et gnistregn opp mot himmelen. Nå er også tiden inne for turnpikenes årlige fakkeloppvisning, som er en stor begivenhet og et vakkert syn. Til feiende musikk danser de rundt på den grønne gressmatten og svinger sine fakler i elegante bevegelser. Nå sendes det opp en mengde raketter som eksploderer høyt over festplassen og sender sitt mangefargede stjernedryss ned over bygdefolket. Festen varer til langt på natt, slutter ikke før bålene er begynt å slukne, og spillemennene tar til å dabbe av.

Huldre og nisser

Overnaturlige vesener er også omtalt i jubileumsberetningen. Thorkil Aschehoug forteller fra sin oppvekst på Klemetsrud:
Huldra og nissen er representert i sagn og fortellinger rundt om i bygden. I Maurtuvegen, den vegen jeg selv bor i, ble folk for snaut 50 år siden vàr en jente som gikk opp og ned i Maurtubakkene. Da hun fortsatte med dette i lengre tid, ble bøndene langs vegen enige om å undersøke saken nærmere. De forsøkte å gripe henne, men hun forsvant like inn i en mørk fjellvegg som går langs vegen. Ingen tvil om at dette måtte være huldra. Jeg husker selv at eldre gutter og jenter skremte meg med huldra i Maurtubakken, når jeg i 4-5 års alderen dro opp med kjelken min for å ake. Hun skulle holde til i sandkassene langs vegen. Før man tar fatt på bakkene, finner en like ved vegkanten en slags gryte i fjellveggen. Den er litt over en meter dyp, antagelig gravet ut den gang havet rakk hit opp. Nå bærer den som en selvfølge navnet ”Heksegryta”. Ingen reagerer nå over navnet, men den har utvilsomt sammenheng med sagnet.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 130: St. Hansfest på Klemetsrud.


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 320 den 15.06.2005. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.