Kjeldearkiv:Sydal s-lag, innledning og metode
- Høgskulen i Volda
- HI 110: Lokalhistorie: Øyvind Nagy
|
Sydal samvirkelag
av Øyvind Nagy
Sydal samvirkelag: Bygda og butikken
Denne artikkelen er et bidrag til nordnorsk samvirkelaghistorie, der det skal dreie seg om det forhenværende samvirkelaget i Sydal, som var virksomt i årene 1943 til 1987. Først litt om stedet: Som det går fram av kvitteringen på bildet nedenfor, hadde Sydal postnummer 8334 Gravermark i 1979. I 2010 er dette endret til 8313 Kleppstad. Bak 8313 Kleppstad skjuler det seg en rekke små bygdesamfunn som ligger i Vågan kommune, og er en del av Lofoten i Nordland fylke. Disse små bygdesamfunnene er: Allmenning, Olderfjord, Kleppstad, Rystad, Sydal/Gravermark, Brenna søndre, Brenna nordre, Lille Festvåg og Sunnlandsfjorden.
Sydal og Gravermark har i alle år vært regnet under ett i folketellingene, og har gårdsnummer 60. Sydal/Gravermark var i samvirkelagets dager, som i 2010, den suverent største av disse små bygdene. Jamført folketellingen i 1946, året etter at samvirkelaget startet opp sin aktivitet, stod Sydal/Gravermark oppført med 235 innbyggere.[1] En av de muntlige kildene bak framstillingen her, Kåre Odd Larsen, ble født tidlig på 30-tallet og vokste opp i Sydal. Larsen forteller at Sydal samvirkelag ble dannet i 1943, som andelslag. S-lagets medlemsprotokoll begynner i 1943, hvilket samsvarer med Larsens framstilling. Den aktive butikkdriften startet opp to år senere, i 1945. Fra 1945 til 1963 holdt samvirkelaget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra Gimsøystraumen. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal.
Plasseringen av s-laget må sies å ha vært ganske sentral alt fra første stund. Det var jo sjøen som var samferdselsåre nummer en på 40-tallet. Samvirkelaget ble et viktig tilskudd i bygdas økonomi ved å skape arbeidsplasser. Samtidig bidro samvirkelagets beliggenhet til utviklingen av lokalsamfunnet, både som sosialt og økonomisk knutepunkt. Idet Sydal er et lite lokalsamfunn, er det også et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Det rent statistisk, regnskapsmessige er derfor noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid seg om en bedrift i en by.
Problemstilling og vinkling
For å synliggjøre både bygda Sydal og s-lagets utvikling gjennom omstillingsprosesser i regionen, vil det i del 1. bli trukket noen linjer til Svolvær/Kabelvåg. Dette kan bidra til å illustrere både samfunnsmessige og økonomiske strukturendringer gjennom skiftende tider.
Forhold av generell interesse, og som blir belyst i artikkelens del 1:
- Hvorfor ble s-laget etablert, og hvilke aktører sto bak? Hvilke interesser representerte disse? Hva slags selskapsform var det?
- Hvordan var utvikling – fra begynnelse til slutt
- Hvorfor ble s-laget nedlagt?
- Konfliktlinjer
Videre vil problemstillingen i stor grad kretse rundt s-lagets sosiale/samfunnsbyggende funksjon. Dette må presiseres litt nærmere: Sosialt og samfunnsbyggende blir delt opp i noen underparametre. Dette blir behandlet i artikkelens del 2:
- I kraft av å være en arbeidsplass hadde butikken både en økonomisk, sosial og identitetsskapende rolle på samme tid.
- Samfunnsbyggende: Opprettelsen av samvirkelaget bidro også til tettstedsutvikling. Butikken, med tilliggende fasiliteter ble fra første stund et betydelig tilskudd til bygdas infrastruktur, der man også ble selvforsynt med det meste. På 60-tallet bidro s-laget til at Sydal ble et knutepunkt for området mange små bygdesamfunn.
- Identitetsskapende funksjon: Det at bygda fikk egen butikk styrket bygdefolkets selvfølelse, og svekket vel ikke akkurat den sterke lokalpatriotismen.
- Konsekvenser for lokalsamfunnet etter s-lagets nedleggelse.
Kildemateriale og metode
Riksarkivet har et noe begrenset kilde materiale, når det gjelder Sydal s-lag. Nærmere bestemt årsberetning for 1961/62.
Imidlertid ble det funnet endel arkivmateriale etter s-laget på lokalt plan. Dette ble ”funnet” hos Anders Nilssen, som i sin tid tok over lokalene til s-laget, for å drive videre som privat butikk, ”Sydal handel”. Denne butikken var i drift fram til 2002. Med tanke på mer detaljert innhold i selve kildematerialet, finnes det en egen liste under "kilder og litteratur".
Det benyttes en del muntlige kilder i framstillingen. På grunn av begrenst adgang til skriftlig kildemateriale fra tiden før 1961, blir de muntlige kildene avgjørende for denne perioden. Artikkelen er i stor grad basert på intervju og andre muntlige kilder. I den grad det dreier seg om økonomiske eller andre tallfestede størrelser, blir de muntlige kildene så langt det lar seg gjøre, sammenholdt med det skriftlige kildematerialet. Det er først og fremst samvirkelagets revisjons og medlemsprotokoller som er benyttet. Revisjonsprotokollene dekker tidsrommet 1953 – 1987. Medlemsprotokollene dekker hele perioden – fra andelslagets opprettelse i 1943, via butikkens oppstart i1945 og fram til nedleggelsen i 1987. I tillegg finnes det god oversikt over s-lagets renskap og økonomiske utvikling i årene 1961-1987.
Det veksler mellom kvalitative intervju, og intervju med kvantitativt tilsnitt, alt etter hva slags informasjon det har blitt på søkt etter. Flere av de muntlige kildene har overveiende kvalitativ karakter, idet intervjuobjektene har fått fortelle nokså fritt. Det er tidvis også gått ”skjematisk” til verks, ved hjelp av spørreskjema utarbeidet av NLI . Ut fra dette, kan det nok være riktig å si at de muntlige kildene er de primære, mens de skriftlige kildene har fått en støtte og referansefunksjon.
Referanser
- ↑ Smaaskjær, Svein. 2004 Lofotbilder 1940-1965: 382