Klubbvik (Hamarøy gnr. 237/1)

Klubbvik (gnr. 237/1) er et bruk under Klubbvik (gnr. 237) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

Gnr. 37 Bnr. 1 med 0,43 mark i skyld

Matr.nr. 120 Lnr. 200 med 2 ort og 1 skilling i skyld

Gårdshistorie for Klubbvik (bnr. 1)

Klubbvik ble trolig solgt til Willum Jacobsen Lind i 1794 som en underliggende og umatrikulert del av gården Mannfjord. Med ”trolig” mener vi at salget ikke er dokumentert fordi kjøperen aldri tinglyste sin hjemmel til eiendommen. 23. februar 1844 ble gården solgt på auksjon til Elsebe Rener for 8 spesidaler. Hun ble sittende som eier av gården fram til 27. mai 1847, da hun solgte Klubbvik til Jacob Vinnæs og lensmann Kjelsberg for 10 spesidaler. 17. mai 1851 kjøpte så Kjelsberg Vinnæs’ halvdel for til sammen 70 spesidaler. Hvem som var brukere fram til 1840 er usikkert, men vi vet at en mann ved navn John Thomssen var oppsitter her i 1838 og trolig et stykke ut på 1840-tallet. Neste bruker av gården var Ingebrigt Nilsen f. 1821, som i 1842 giftet seg med Brynhild Marie Persdatter f. 1823. I løpet av tida i Klubbvik fikk de barna; Mannasi f. 1847, Petrikka Marie Kristine f. 1850, og Karen Anne f. 1856.

I forbindelse med revisjonen av matrikkelen i 1863, ble det foretatt befaringer og nedtegnet beskrivelser av gårdene i Tysfjord. Om Klubbvik kan vi lese at Ingebrigt Nilsen fremdeles var bruker av gården, som besto av 8 mål åker og dyrket eng. Jorda ga ham mulighet til å så ½ tønne korn og sette ½ tønne poteter, hvor man i et normalt år kunne forvente ei avkastning på henholdsvis 2 og 4 fold. Av husdyr holdt Ingebrigt 1 ku og 6 småfe. Den beskjedne buskapen kan henge sammen med at utmarksbeitet var ansett for mindre godt. Ellers ble skogen taksert til 5 spesidaler. Ettersom Klubbvik var utsatt for frost, ble det foreslått å redusere skylda fra 2 ort og 1 skilling til 15 skilling.

Året etter, 22. september 1864 fikk Ingebrigt Nilsen kjøpt eiendommen fra lensmann Kjelsberg for 30 spesidaler, og ble dermed den første selveiende gårdbruker på gnr. 37. Folketellinga for 1865 forteller at Ingebrigt og Brynhild drev gården med 2 kyr og 6 sauer. De kunne også så ½ tønne korn og sette 1 tønne poteter. I tillegg til de tre barna bodde Ingebrigts mor Dorthea Mikkelsdatter i Klubbvik dette året. Ingebrigt drev gården i Mannfjorden fram til 1875. 24. juni dette året solgte han bruket til sin sønn Mannasi Meier Ingebrigtsen for 36 spesidaler. Av folketellinga for 1875 kan vi lese at Mannasi nå hadde ansvaret for gården, og for å forsørge foreldrene. Han gjorde dette ved å holde 1 ku og 6 sauer. Utenom gårdsdrifta var Mannasi sysselsatt med fiske. Til å hjelpe seg på gården fikk han ansatt tjenestedrengen Ole Arntsen f. 1859. To år senere giftet Mannasi seg med Ingeborg Marie Arntsdatter f. 1850, som hadde vokst opp i Grunnfjord. Paret fikk i løpet av tida i Mannfjorden fem barn sammen.

Under hovedbruket finner vi i 1875 en husmann uten jord, strandsitteren Ellev Jacobsen f. 1825, som livnærte seg som fisker. I 1875 var han bosatt i Klubbvik med kona Johanna Johannesdatter f. 1835 og de tre barna; Eilert f. 1862, Lovise f- 1865 og Anthonethe f. 1868.

1900-tallet

Mannasi Meier Ingebrigtsen gikk bort i 1886, og drifta av gården ble dermed overlatt til enka Ingeborg Arntsdatter. Med de små ressursene som fantes på gården ser det ut til at oppgaven ble for tøff for den lille familien. I løpet av siste del av 1880-tallet ble Klubbvik bygslet videre. Folketellinga for år 1900 forteller at drifta nå var overlatt til Anders Amundson Koltek f. 1835. Anders utvandret til Tysfjord fra Gellivare i Sverige, og delte nå Klubbvik med sønnen Amund Anderson Koltek f. 1864. 9. juni 1902 ble overtakelsen permanent, da Anders og Amund overtok skjøtet på Klubbvik,fra enka Ingeborg Marie Arntsdatter, for 600 kr. I løpet av de første årene som eier av gården ble Anders Amundson syk, hvorpå han i 1910 fikk oppnevnt en verge for å skjøtte sine interesser. Sønnen Amund fikk dermed langt større ansvar med drifta av plassen. Da Anders Amundson gikk bort i 1917 overtok Amund den andre halvparten av gården for 300,- kr, og ble dermed eneeier i på gnr. 37. Hvor stor drifta var i de påfølgende årene er usikkert, men et senere estimat anslår at husdyrantallet lå på 2 kyr, 2 halvmarksokser, 16 sauer, 4 geiter og 10 høner.

Da Amund Anderson Koltek døde i 1936 ble ansvaret for gården overført til sønnene Paul og Albert. 10. juni 1938 ble også skjøtet over Klubbvik påført deres navn. Etter overtakelsen valgte brødrene å skille ut hver sin gårdpart. Dette skjedde 12. juni 1939, da bnr. 2 Solli ble skilt ut med 0,21 mark i skyld. Albert drev nå det nyutskilte bruket. Samtidig som han ble eier av det 0,22 mark store bruket Klubbvik, tok Paul i en periode i bruk etternavnet Lavra.

Vi kjenner ikke foranledning til hendelsen, men 20. april 1943 ble eiendommen tilhørende Paul Lavra beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø. Etter krigen kom bnr. 1 tilbake i Paul og kona Inga Amundsens eie. De to gikk bort i henholdsvis 1983 og 1995. Pr. 2009 var Arne W. Amundsen eier av gnr. 37, bnr. 1 Klubbvik i Mannfjorden.

Se også

• Klubbvik (Hamarøy gnr. 237)
• Østli (Hamarøy gnr. 237/2)
• Slektshistorie for Klubbvik og Mannfjord (Hamarøy gnr. 237 og 238)

Klubbvik (Hamarøy gnr. 237/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen