Kommandanthagen i Fredrikstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommandanthagen med Münsterhuset.

Kommandanthagen i Fredrikstad ligger omgitt av Tøihuset, Bakeribygningen og en høy mur. Den fremstår som en grønn oase midt i Gamlebyen, og domineres av gamle frukttrær og store gressflater. I hagen finner vi fortsatt kommandantens lysthus fra 1725, «Münsterhuset». Hagen er trolig en av distriktets eldste.

Mange av de gamle trærne er mer enn 80 år gamle, vi finner de igjen på en regning datert 7. november 1925 . En del av de eldste trærne er imidlertid ikke med på denne regningen, og er muligens enda eldre. I 1988 foretok Kåre Valset og Even Bratberg på Ås landbruksskole en sortbestemmelse av alle trær og busker i hagen. Der fremgår det at det da var 19 epletrær, 5 pæretrær, 4 kirsebær og 3 plommetrær. Blant disse finner vi bl a Åkerø, Flaskeepler, Säftaholm, Bergamott og Gråpærer. Dessuten var det et betydelig antall hvit og rød rips, stikkelsbær, solbær og et område med 8 rader bringebær. Et stort antall av disse trærne står fortsatt, selv om noen har falt for tidens tann, og noen nye er plantet til. På regningen fra 1925 står det anført at trærne erstatter et stort antall gamle trær som har dødd ut de siste to år, dette viser tydelig at det har vært frukttrær her i minst fra midten av 1800-tallet. Hagens historie går imidlertid mye lenger tilbake.

Kommandantgårdene

Den første kommandantgården i Fredrikstad festning ble bygget i 1695 , og den lå der Tøihuset ligger i våre dager. Det er grunn til å regne med at den første hagen ble anlagt samtidig med Kommandantgården, altså sent på 1600-tallet. Den var mindre enn dagens hage, fordi en stor kaserne i utmurt bindingsverk opptok mye av arealet sør for hagen. Dette var forøvrig den første kasernen i Gamlebyen, med ca 100 sengeplasser. I 1725 ble det oppført en ny kommandantgård på samme sted. Denne besto av en hovedbygning med fasade mot øst (der gjennomgangen i Tøihuset er idag), og med et lukket gårdsrom. Mot sør, ut mot hagen lå det en fløy med sommerstuer. I hagen ble det samtidig oppført et lite lysthus eller paviljong, kalt «Münsterhuset», som fortsatt står der og setter sitt preg på hagen. Etter at kommandantene flyttet til tollerens hus i Toldbodgaten etter brannen i 1764 beholdt de den gamle hagen, som fortsatt heter "Kommandanthagen".

Hagens utforming

Vi vet svært lite om hvordan den første kommandanthagen så ut, og enda mindre om hvilke planter som var der. Det finnes en rekke kart og tegninger av bygningene i festningsbyen, og på mange av disse er også kommandanthagen gjengitt. De fleste oversiktskartene viser en strengt symmetrisk anlagt rennessansehage med parterrer og ganger. De gjengitte mønstre varierer mye, og det er usikkert om dette er uttrykk for stadige skiftende utforming eller om de gjengitte mønstre mer er å betrakte som "karttegn" for å markere at det er en hage. Da den første kommandantgården ble bygget i 1690-årene var generalmajor Arvid Storm kommandant . Han kom fra en respektert offisersfamilie i Sverige, og selv om vi ikke vet mye om hans interesse for hagekunst er det naturlig at han også hadde kunnskap om dette. Han satt som kommandant i Fredrikstad fra 1694 til 1712, og det er grunn til å regne med at det er Storm som har stått for anleggelsen av den aller første kommananthagen i Fredrikstad. De etterfølgende kommandanter var også erfarne og bereiste av gamle offisersslekter, godt kjent med hagekunst fra slott og herregårder. Det er ingen grunn til å tro at ikke også de ønsket en representativ og presentabel hage i tilknytning til sin kommandantbolig.

Lysthuset, også kalt Mûnsterhuset, ble oppført samtidig med den nye kommandantboligen i 1725. På den tiden var generalmajor Ulrich Christian Kruse kommandant, og han har trolig hatt stor innflytelse på utforming av både hovedbygning, lysthus og hage. Begge hans foreldrene kom fra gamle adelsfamilier, og med tjenesteerfaring fra store deler av Europa var nok også han vel kjent med tidens rådende retninger innen hagekunsten.

Hagens utvikling

Det er idag ikke mulig å si mye om hagens opprinnelige utseende eller planteutvalg, og heller ikke om hvordan den har utviklet seg. Vi kan gjette at det innledningsvis var mest nytteplanter, selvberging var et viktig prinsipp også for en kommandant. Kanskje har hagen etter hvert fått mere preg av prydhage, og anleggelsen av et lysthus bare 50 meter fra Kommandantboligen kan tyde på en annen oppfatning av hagens funksjon. Allikevel har hagen altså helt til våre dager bidratt med frukt og bær til kommandanter og andre.

Galleri

Kilder

  • Verneplanfor Fredrikstad festning, Forsvarsbygg 2007
  • C. S. Widerberg: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Norske Minnesmerker 1934
  • Ola Øgar Svendsen: Kommandantgårder i Fredrikstad 1695-1795, Mindre-Alv 1998-1999
  • Christina Olsson: Kommandanthagen i Fredrikstad, Prosjektoppgave, Vänersborg 1998
  • Notater og arkivalia etter tidligere kommandanter

Koordinater: 59.201681° N 10.950713° Ø