Kongens torv i Fredrikstad
Kongens torv eller bare Torvet i Gamlebyen ble anlagt etter den store bybrannen i 1672. Torvet ble anlagt ved at man beskar de fire omkringliggende kvartalene i hvert hjørne. Bygårdene som forsvant under disse arbeidene tilhørte byfogd Niels Nielssen Biering, borgerne Lars (Lauritz) Nielssen Tyrholm, Anders Simensen og Karen, Harald Hanssens enke, som derved måtte flytte.[1] Det ligger i krysningen mellom Kirkegaten og Torvgaten. Sentrale bygninger er plassert rundt torvet, som Infanterikasernen fra 1787, Det gamle rådhuset fra 1784, hvor Fredriksstad Sparebank senere holdt til og Donkejongården.
Kongens torv erstattet det gamle torvet som til da hadde ligget syd for kirken. Det nye torvet ble nå liggende mer sentralt i byen, i motsetning til det eldste torvet som var anlagt før festningen. Byggingen av vollene hadde ført til at man måtte rive de ni sydligste kvartalene i byen. I forbindelse med gravearbeider i 2006 avdekket man gamle bygningsrester på Torvet. Utgravninger ble foretatt, og man fastslo at det var rester av bebyggelsen fra før 1672. Blant annet ble det funnet deler av hus med hollandsk teglsten, deler av en brønn og gammel brolegging.
Sentralt på Torvet står idag statuen av kong Frederik II av billedhuggeren Vilhelm Rasmussen. Den ble avduket i forbindelse med Fredrikstads 350-årsjubileum i 1917. På torvet står også gapestokken.
Galleri
Ved byjubileet 12. september 1917.
Ved byjubileet 12. september 1917.
Sett fra Torvgaten i 1920.
Sett fra det nordvestre hjørnet av torvet i 1920-25.
Sett fra Torvgaten, med Erling Larsens drosje i 1920-30.
Sett fra Kirkegaten i 1920-30.
Oppstilte infanterister 1930-1935.
Den vestlige delen i 1959.
Torvet med kasernen og statuen av kong Frederik II.
Referanser
- ↑ RA Rentekammeret, Byregnskaper, Fredrikstad nr. 26: Tomteleie, byskatt og sakefall 1672.