Kongsberg Forskjønnelsesselskap
Kongsberg Forskjønnelsesselskap (også kalt Kongsberg Byes Forskjønnelsesselskab og Foreningen til Kongsberg Byes Forskjønnelse) ble først stiftet i 1858, men ble oppløst noen år senere. Det ble reetablert den 3. mai 1879 med 73 medlemmer. Foreningen satset på forskjønnelse av byen gjennom planting av trær og blomster, og gjennom å anlegge flere parkanlegg. I 1903 vedtok generalforsamlingen å overdra foreningens eiendommer og formue til Kongsberg kommune mot at kommunen fikk ansvar for å holde alt vedlike.[1]
Historie 1858-1905
Foreningen til Kongsberg Byes Forskjønnelse ble stiftet den 17. mai 1858 etter innbydelse fra myntmester Caspar Herman Langberg, byfogd Poul Henrik Hoffmann,[2] kaptein Hans Seeberg Fleischer og guardein Hans Leonard Steenstrup.[3] 81 personer hadde tegnet seg på underskriftslisten til dannelse av foreningen. Den årlige kontigenten var på 1 krone. Det ble også opprettet et fond. Allerede i 1852 skal «Musicus Conradi» ha gitt overskuddet av en konsert til forskjønnelse av byen. Dette var trolig korsangpioneren Johan Gottfried Conradi.[4] Senere bidrog «ingeniørleutnant» P. Krag med 5 Speciedaler. I 1861 var det innkommet til sammen over 38 Speciedaler. Allerede det første året ble det plantet en del trær ved Karsches løkke, men disse overlevde ikke tørkesommeren i 1859. Likevel ble 129 trær plantet ut langs «den nye vei» og ved Nybroen. I tillegg ble «den saakaldte ‘Udsigt’, (Trekanten)» planert og jordfyll ble fremkjørt på Myntens tomt ved Klokkerbakken. På grunn av vansker med stell og vanning av trærne, og siden fondet var tømt, oppløste foreningen seg selv.
Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein Ole Herman Johannes Krag,[5] direktør Carl Ferdinand Andresen, klokker Even Jensen[6] og politimester Johan Eberhard Nielsen.[7] Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.
Paaskegården var fattighus for Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg.[8] Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner Keyser til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.
Allerede i 1894 ble ideen om å overdra selskapets anlegg til kommunen drøftet. Et avtagende antall medlemmer gjorde det vanskelig å opprettholde driften. I brev til kommunen av 12. september 1894 heter det «Nu staar alt i Fare for at blive opgivet; hvad der ved femten Aars Arbeide og med noksaa betydelige Omkostninger er udrettet til Forskjønnelse og til Hygge, vil snart være overladt til sin egen skjebne». Kommunen kunne regne med inntekter fra Doktor Bryns legat. Foreningen vedtok i 1903 å slutte seg til kommunal overtagelse av parkanleggene og vedlikeholdsansvaret. To år senere ble det innkalt til en generelforsamling der man valgte en selvsupplerende bestyrelse som skulle våke over at kommunen forvaltet arven i henhold til selskapets formål og bestemmelser. I 1907 ble møteboken oversendt til Kongsberg kommune.[9]
Parkanlegg
- Den gamle prestegårdstomten (i dag: Prestegårdsparken).
- Klokkerbakken (i dag: Bjørneparken).
- Magasintomten (i dag: Magasinparken).
- Paaskegården
- Stertebakken
- Haugene
Arkiv
Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905 (med utgående journal) er deponert hos Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS
Referanser
- ↑ Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905
- ↑ Se: http://194.143.84.100/kultur/gater/data/hoffmannsvei.htm
- ↑ Hans Leonard Steenstrup var sønn av Kongsbergs eidsvollsmann Poul Steenstrup.
- ↑ "I årene 1848–53 var han på en rekke reiser til byene på Østlandet. I byene han besøkte samlet han sanginteresserte, gav undervisning, startet kor og avholdt konserter." Norheim, Øyvind. (2009, 13. februar). Johan Gottfried Conradi 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 28. august 2015 fra https://nbl.snl.no/Johan_Gottfried_Conradi_-_1.
- ↑ Se: https://nbl.snl.no/Ole_Krag
- ↑ Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878.
- ↑ Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen
- ↑ Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853. Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg
- ↑ Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905