Konrad Kversøy (1913–2001)
Konrad Elias Kversøy (født 1913 på Kversøyna i Gulen, død 2001 i bydelen Arna i Bergen) var kjent som eksentrisk multikunstner, møbelsnekker, fiolinbygger og bilforhandler.
Familie
Han var sønnen til Elen Kversøy (1877-1962) og Søren Kversøy (1860-1915). Konrad ble i 1934 gift med Margot Kversøy f. Ottesen (1911-2011).
Virke
Konrad Kversøy ble født og vokste opp på Kversøyna. Han vokste opp i en familie med stram økonomi. De hadde for eksempel ikke råd til sko til alle barna i familien og måtte derfor bytte på å gå i kirken på søndager. Han flyttet fra øya det året han fylte 14 år. Moren Elen syntes hun hadde ofret for mye. Flere av sønnene og hennes første mann hadde fått en tidlig død som sjømenn. Hun ønsket heller at Konrad skulle bli møbelsnekker på tørt land.
Søsteren Konstanse var gift med møbelfabrikkeieren Alf Hals. Konrad fikk læreplass ved Alf Hals møbelfabrikk på Haukeland. Han gjennomførte læretiden sin der. Etter svenneprøven etablerte han sin egen møbelfabrikk på Espeland og drev den til slutten av 1950-tallet. Han var kjent for å lage kvalitetsmøbler med god overflatebehandling og med kreative løsninger. Han hadde blant annet et gulvstående kråskap med bokhylle som med enkle grep kunne forvandles til et hjørneskrivebord. Dette passet perfekt til funkishus med hjørnevinduer. Han solgte møbler og leverte over hele landet. Han var spesialist på alle typer lakk, malte oljemalerier, tegnet tegninger, laget utsøkte utskjæringer og gjorde komplisert finérarbeid med intarsia. Han laget til og med flere av sine egne fabrikkmaskiner. De var selvfølgelig også fine å se på.
Konrad reparerte alle slags musikkinstrumenter. Han fikset alt fra mandoliner til pianoer. Han bygget også en rekke instrumenter. Blant dem noen fioliner. Han kjøpte blant annet bunnstokker fra gamle stabbur for å få optimalt seintørket og stabilt felemateriale. Han støttet seg til en teori om at jo lengre og saktere treet hadde tørket jo bedre var det. Han eksperimenterte også med lakk og harpiks og mente han hadde løst noen av mysteriene til Stradivarius. Det hevdes at en av felene hans ble så vellykket at den ble solgt til en fiolinist som spilte i Harmonien i Bergen.
Det var likevel kanskje når han spilte fiolin og piano at kunstneren i han slapp virkelig fri. En av sønnene forteller at når stormen raste, og vinden ulte gjennom dalen, da tok han fram fela og spilte med - og drømte seg bort.
Det ble etter hvert krevende tider for håndlagde møbler. Møbelmoten skiftet til respatexbord og stålrørsstoler med skaiseter. For Konrad ble det nødvendig å se etter nye muligheter. Han valgte en gradvis overgang fra møbler og musikkinstrumenter til å drive sin egen bilforretning. Han både kjøpte og solgte biler og gjorde karosseri- og lakkarbeid. K.Kversøy bilforretning hadde sine første annonser i Bergens Tidende i 1961 og sine siste i 1982. Han handlet aktivt med biler både før og etter den tid. Hans siste bilhandel gjennomførte han en gang rundt 1990. Han skulle vise familien at han ikke var blitt for gammel til å handle bil. Flere av sønnene og hans kone Margot tok aktivt del i driften i større og mindre grad.
Den erfarne bilforhandleren ble kjørt sin siste tur til sitt endelige hvilested i en Cadillac. Hadde han kunnet mene noe om det, så hadde han nok likt det. Konrad likte amerikanske biler med stil.
Kilder
- Ivar Kleiva (1996). Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga. Bind 3, .3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Samtaler med sønnene Terje og Ketil Kversøy.
- Konrad Kversøy i Historisk befolkningsregister.