Konventikkel
En konventikkel er en privat, religiøs sammenkomst, gjerne med bønn og oppbyggelig lesing. Det latinske ordet conventiculum betyr 'liten sammenkomst'. Slike forekom allerede i middelalderen, men ble viktigere etter reformasjonen. Særlig pietistiske grupper arrangerte konventikler.
Konventikler ble ofte sett som en trussel mot den etablerte kirka og dermed mot statsmakta. I 1655 kom et forbud mot å utøve ikke-lutherske seremonier, både privat og offentlig. I 1706 ble det forbudt å arrangere religiøse forsamlinger i privathus. Mange i Norge kjenner ordet første og fremst fra Konventikkelplakaten, en forordning fra 1741 der Christian VI krevde at prestene skulle føre kontroll med slik aktivitet, og som forbød lekpredikanter å reise rundt. Hans Nielsen Hauge var en av de som ble dømt etter denne plakaten, men i utgangspunktet var den særlig retta mot herrnhuterne og gjendøpere. Den ble oppheva i 1842, men hadde da vært inaktiv en tid.
Kilder og litteratur
- Konventikkel i Store norske leksikon.
- Konventikkel på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Konventikkel i Norsk historisk leksikon.