Krigsseileren
Krigsseileren er en norsk film fra 2022. Gunnar Vikene var regissør, mens Kristoffer Joner spilte hovedrollen som den fiktive krigseileren Alfred Garnes. Ine Marie Wilmann spilte hans kone Cecilia Garnes, mens Pål Sverre Hagen spilte kameraten Sigbjørn Kvalvåg. Den var da den kom den dyreste norske spillefilmen noensinne. Kritikerne tok den svært godt imot, og den var kandidat til en Oscar-nominasjon – men nådde ikke opp. Filmen var nominert til sju Amandapriser, og vant fire av dem.
I senere år har det igjen blitt oppmerksomhet omkring skjebnen til de mange krigsseilerne. Filmen tar opp viktige spørsmål, som den manglende oppfølginga av dypt traumatiserte mennesker, manglende utbetaling av lønn etter krigen, svartelisting som kunne komme på svært urimelig grunnlag og annen urett som ble begått.
I 2023 ble filmen tilgjengelig på strømmetjenesten Netflix, da som miniserie i tre deler.
Handling
Filmen følger en krigsseiler fra han tar hyre i Bergen høsten 1939. Krigen hadde brutt ut, men Norge var fortsatt nøytralt. Som så mange andre ble han fanga da Norge ble angrepet i april 1940, og måtte fortsette å seile krigen ut. Den følger også hans kone og tre barn, som bor i Laksevåg. To av barna var elever på Holen skole, som ble truffet under bombeangrepet mot Laksevåg 4. oktober 1944. 61 elever ble drept. Kort tid etter dette fikk Cecilia Garnes beskjed om at ektemannens skip var senka, og at det ikke var funnet overlevende.
Alfred Garnes hadde allikevel overlevd på en improvisert flåte, sammen med fire andre. Etter flere uker ble han og Sigbjørn Kvalvåg redda; de to andre døde under svært dramatiske omstendigheter. Under rekonvalesensopphold i Halifax får han beskjed om at kona og barna er drept i et bombeangrep. Også dette var en feil; de hadde flytta ut på Askøy noen timer før angrepet. Garnes bryter sammen, og stikker av fra sykehuset.
Etter krigens slutt har Kvalvåg lett etter Garnes, men finner ham ikke og antar at han er død. Han blir boende midlertidig hos Cecilia Garnes og ungene, og det ser ut til at dette kan bli permanent. Han får så vite at Garnes allikevel er i live, men svært ødelagt av alkohol. Kvalvåg reiser til Singapore og får ham hjem. Selv drar han på sjøen. Garnes blir gjenforent med familien, men sliter psykisk og faller tilbake til flaska.
På slutten hopper filmen til 1972, på Garnes' 70-årsdag. Kvalvåg kommer på snarvisitt. De har åpenbart begge slitt på hver sin måte. Joner spiller på en svært overbevisende måte, og etterlater ingen tvil om at Garnes fortsatt lider av posttraumatisk stressyndrom. Kvalvåg har nok klart seg bedre, men er åpenbart også skadd av opplevelsene under krigen.
Historiske merknader
Personene i filmen er fiktive, og de fleste hendelsene er også det. Et unntak er feilbombinga som ramma Holen skole i 1944, selvsagt med unntak av at den fiktive familien Garnes er satt inn i handlinga der. Men handlinga er ellers svært realistisk.
En ting som bør kommenteres er det at både Alfred og Cecilia Garnes får feilaktige dødsbudskap. Dette kan virke lite troverdig, men slikt skjedde. Med kaotiske forhold og vanskelig kommunikasjon var det mange som fikk slike budskap. Spesielt ofte skjedde det med familien til krigsseilere som fikk beskjed om at alt håp var ute – for så senere å finne ut at personen hadde overlevd lang tid på sjøen, hadde blitt funnet skadd og ute av stand til å kommunisere eller at det var feil i mannskapslister. At familien ble antatt drept i et bombeangrep er også realistisk; de hadde reist uten å melde fra, og man bare antok at alle i huset var blitt drept.
En av de som bidro til at filmen ble så realistisk som mulig var historiker Bjørn Tore Rosendahl ved Norsk senter for krigsseilerhistorie på Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Som konsulent for filmen ga han innspill om forskjellige historier, og mange av disse er lagt til grunn for handlinga i filmen.
Kilder og litteratur
- Kristiansen, Nina: Kan vi tro på de norske filmene om andre verdenskrig?, forskning.no.
- Krigsseileren på Wikipedia på bokmål og riksmål.