Kulturminner i Bjoneroa
Kulturminner i Bjoneroa er ei løype som i anledning Kulturminneåret 2009 ble satt sammen i Gran kommune på Hadeland.
Løypa i Bjoneroa kan nås fra tre retninger, enten via riksvei 245 fra Jevnaker i syd, via samme vei fra Dokka i nord eller ved at man krysser Randsfjorden med «Randsfjordferja II» som er landets eneste innlandsferge.
I Bjoneroa ligger Gran kommunes kulturminne i Kulturminneåret 1997, pakkhuset Ærskjella ved Ka’lse-brygga og Sørum kirke fra 1861. Bjoneroa skole fra 1955 er dagens skole, bygd på samme tomt som Blidensol stod før den brant ned, mens Vestheim, Bergheim og Granerud er nedlagt. Bygda har to krigsminnesmerker, ett ved Sørum kirke, og ett ved Espetjernshytta.
I Bjoneroa befinner Hadelands eneste intakte fløtningsanlegg seg. Ansvarlig for fløtningsanlegget er Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening. Fløtningsanlegget i Bjonelvvassdraget strekker seg fra vestenden av Østre Bjonevatnet hvor en finner Dragdammen og Draghytta, forbi Bjonvassdammen og Bjonvasshytta der Østre Bjonevatnet renner ut i Bjoneelva, og det østligste anlegget ligger ved Haugstjern og Haugstjerndammen, kort stykke før Bjoneelva renner ut i Randsfjorden.
Stoppesteder underveis
Bjoneroa
Randsfjordferja
Sørum kirke
Ærskjella
_KMSA,TS_(9).jpg)
Ærskjella er et pakkhus i tettstedet Bjoneroa i Gran kommune som ble kåret til kommunens utvalgte kulturminne i Kulturminneåret 1997. Ved siden av pakkhuset Ærskjella er rester av ei brygge, «Ka’lse-brygga». Dette er kulturminner i Bjoneroa fra den tiden det var dampskipstrafikk på Randsfjorden.
Fra 1863 var Bjoneroa, eller Sørum som det opprinnelig ble kalt, stoppested for dampskipstrafikken i Randsfjorden. I hele sundet ved Bjonelvens utløp, utenfor Bjoneroa, er det grunt vann. Det fantes ikke lang nok brygge ut i Randsfjorden til at dampbåtene kunne legge til. For å frakte varer og personer i land måtte noen møte dampskipet med robåt og ro gods og personer til og fra land.
Fløtningsanlegget i Bjoneelva
Fløtningsanlegget i Bjonelvvassdraget strekker seg fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden. Vassdraget er omtrent ni kilometer langt. Til Bjonelvvassdraget sogner ca 60.000 dekar skogmark. Østre Bjoneelven Fellesfløtningsforeningen, etablert i 1878, hadde ansvar for fløtningen.
Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening i Bjoneroa i Gran kommune ble etablert i oktober 1878. Formålet var å få en mer organisert og effektiv fløtning i Bjonelv vassdraget siden det ble fløtet stadig mer tømmer. En årsak til dette var at det i sørenden av Randsfjorden var det etablert både glassverk, teglverk og tremassefabrikker som trengte skogsvirke til brensel og råstoff.
Fløtningsanlegget i Bjonelv vassdraget, kalt Bjonvassdraget, strekker seg fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden. Vassdraget er omtrent ni kilometer langt. Til Bjonvassdraget sogner cirka 60.000 dekar skogmark.
Det hadde foregått fløtning i Bjonvassdraget før 1878 også, men da i mindre skala og mindre organisert. Privatpersoner, både større og mindre skogeiere, hadde behov for å drive fram tømmer og brenneved. I 1878 var det Jacob Hvinden, en av de største private skogeierne i Bjonskauen, som eide dammer og tekniske innretninger langs Bjonelva. Han hadde mye skogsvirke og stor økonomisk interesser av effektiv fløtning. Det synes som om han tok avgift for fløtingen i Bjonelva. Det er noe usikkert hvordan fløtningen var organisert før 1878 men det synes som hver enkelt skogeier hadde ansvar for å fløte sitt tømmer. Det betydde at dammene ble demt opp flere ganger og dermed ble det for lite vann når tømmermengden økte. Dette skapte behov for en fløtningsforening. Ved utløpet av Bjonelva var det en eller flere som leide ut ”hengsler”, dvs. lenser som ble brukt for å trekke tømmer på Randsfjorden.
Fløtningsanlegget i Bjonelvvassdraget
Ekstern lenke
|
Hele eller deler av Kulturminner i Bjoneroa er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |