Lørenskog Boligbyggelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nesbrynet borettslag, som ble bygd ut i 1999/2000.
Foto: S. Skutle (2010)

Lørenskog Boligbyggelag (LBBL) ble stiftet etter at boligplankomiteen i Lørenskog kommune hadde innkalt til stiftelsesmøte i Framtia kino 20. mai 1946. Kommunen, med kontorsjef Paul H. Paulsen som en av de mest toneangivende, ønsket boligbygging av flere årsaker. Man ønsket å trekke flere bedrifter til bygda, å få flere solide skattebetalere til å bosette seg i kommunen, og å bøte på de sosiale problemene i Lørenskog. Den omfattende hyttebebyggelsen gjorde at den gjennomsnittlige boligstandarden var lav.

I 2003 fusjonerte LBBL med Skedsmo boligbyggelag, under navnet Lørenskog og Skedsmo Boligbyggelag (LSBO). Tre år seinere gikk LSBO sammen med Romerike Boligbyggelag og ble til Boligbyggelaget Romerike (BORI).


Stiftelse

LBBL var tuftet på de samme organisasjonsprinsippene som OBOS, et sett med prinsipper som de fleste boligbyggelagene i landet mer eller mindre kopierte. Kommunen ble en viktig støttespiller fra første stund og sørget blant annet for at LBBL fikk tildelt tomter på gunstige betingelser. Kommunen bidro også med finansieringshjelp, og med politikere og administrativt ansatte som innehavere av tillitsverv i boligbyggelaget fikk LBBL direkte tilgang til kommunale og administrative beslutningstakere.

Oppstarten ble likevel tung ettersom det var mangel på det meste, slik som materialer, fagfolk og planlegging. Det første byggeprosjektet kom i gang på Blåkollen i 1947, men ble ikke endelig fullført før i 1950. Den som fikk arbeidet på skinner, var Even Dahl, som var formann 1947–1948. Han ble etterfulgt av Reidar Engen, som med ni år som formann og deretter 14 år som forretningsfører kom til å prege LBBL i stor grad.

Fram til 1955 vant boligbyggelaget befolkningens tillit. 105 andelseiere i 1948 ble til 430 i 1955. Ved det tidspunktet var seks borettslag med totalt 84 leiligheter ferdige. Blant disse var de tre Rolfsrud-borettslagene, plassert midt i det jordbrukslandskapet som den gang dominerte Skårersletta. Der skapte LBBL et nytt lite grendesamfunn der det store flertallet var arbeiderfamilier.

Massiv utbygging

Nå fulgte en periode fram til 1980 med massiv utbygging. Både i 1960- og 1970-åra ble det reist over 1000 boliger. Med dette føyde Lørenskog seg inn i et mønster som var landsomfattende. Statlig boligkreditt, kooperative boligbyggelag og kommunal boligpolitikk var de viktige faktorene som utløste boligbyggingen på landsbasis. Slik var det også i Lørenskog, selv om kommunen etter hvert bidro mindre, både økonomisk og med planlegging. De øverste tillitsvalgte i LBBL var lenge kommuneansatte som fikk anledning til å jobbe for boligbyggelaget i arbeidstida, men fra 1957 kunne ikke kommunen lenger tillate dette. Dermed måtte LBBL bygge opp en administrasjon uavhengig av kommunen. Kommunen ble også mindre innstilt på å yte garantier og lån til byggevirksomheten. Løsningen på dette ble et samarbeid mellom LBBL og tidligere formann Even Dahls entreprenørselskap, Østlandske Ingeniør- og Entreprenørforretning (ØIE). LBBL skulle kjøpe tomter og stå som byggherre. ØIE skulle yte lån og garantier i bytte mot retten til å bygge ut tomtae for boligbyggelaget. Dette samarbeidet varte til 1966, da kritikk mot at andre entreprenører ble fortrengt og kritikk mot at LBBL samarbeidet økonomisk med private og ikke det offentlige fikk innpass i boligbyggelagets besluttende organer. Representantskapet satte til slutt foten ned for det faste samarbeidet, men Even Dahl garanterte for LBBL også senere.

Ny arkitektur

Midt i 1950-åra skjedde et arkitektonisk brudd, idet man begynte å bygge blokker og ikke bare firemannsboliger. Haneborg II var det første borettslaget med blokkleiligheter. Det stadig økende medlemstallet i boligbyggelaget var noe av grunnen til dette. Ikke minst på Skårer skulle teknologisk avanserte høyblokker komme til å dominere, og utbygginga der var viktig for LBBL i 1960-åra og begynnelsen av 1970-åra. I 1965 passerte boligbyggelaget 3000 medlemmer, og uten blokkleiligheter var det umulig å skaffe nok boliger. 12- og 15-etasjesblokkene i Skårertoppen II borettslag var et omstridt prosjekt fra første stund og møtte motstand fra folk som mente at bygdesamfunnet ville bli ødelagt, eller at det ville medføre «sosialtilfeller og bråk».

Mer avanserte konstruksjoner medførte også behov for mer kompetanse i LBBL. I 1961 ble en byggeleder ansatt, og i 1967 hadde administrasjonen vokst til seks personer. Etter hvert ble staben ytterligere utvidet med blant annet en driftsingeniør, en teknisk sekretær og en driftssekretær.

Midt i 1960-åra kom OBOS på banen i Lørenskog i forbindelse med oppkjøp av en del tomter. Kommunen manet til samarbeid mellom LBBL og OBOS og ønsket primært full sammenslåing. Dette var ikke Lørenskog Boligbyggelag interessert i, og de to partene ble heller ikke enige om noen annen form for samarbeid. At OBOS ble en aktør i Lørenskog, hadde sin bakgrunn i at det stadig økende folketallet gjorde kommunen interessert i å stimulere til boligbygging. Hvem som sto for utbygginga var mindre viktig, og ingen aktører skulle gis særfordeler.

I slutten av 1960-åra oppsto et nytt problem. Vann- og kloakkforholdene i Lørenskog var så dårlige at kommunen innførte byggestopp inntil forholdene var utbedret. LBBL risikerte å bli sittende med arealer som de ikke fikk utnyttet, og det kunne bli aktuelt med nedskjæringer i administrasjonen, som jo var dimensjonert til utbygging av et visst antall leiligheter i året. Men byggestoppen ble etter hvert opphevet, og utbygginga kunne fortsette.

Brytningstid

1970-åra ble ei brytningstid. Folks gjennomsnittsinntekt økte, og inntektsforskjellene ble større. Med dette vokste kravet til boligstandard, og mange ønsket også å flytte fra blokk til enebolig, noe datidas regulerte marked ikke var særlig godt tilpasset. Utbygginga på Kurland i tiårets siste halvdel gjenspeilte dette. Der ble det bygd rekkehus, terrassehus og eneboliger – ikke blokker – og en stor andel av boenhetene ble bygd med fem rom, noe LBBL knapt hadde gjort tidligere. Men boligene på Kurland stilte også høyere krav til egenfinansiering, og kritiske røster lot høre fra seg blant annet i lokalpressen. De stigende prisene til tross – boligkøen økte. Gjennom 1970-åra økte LBBLs medlemstall fra 4100 til 9100. Når det i tillegg var knapt med byggetomter, fant man det nødvendig å innføre et krav om to års botid i kommunen for å bli medlem i boligbyggelaget.

1980-åra ble innledet med deregulering av markedet og oppjustering av prisene på borettslagsleiligheter. For mange ble ansienniteten verdiløs fordi de ikke hadde råd til å kjøpe når tilbudet først kom. Slik var det i hele landet, men i LBBL var det i tillegg en turbulent periode internt, der feilslåtte investeringer førte til dårlig økonomi og et anstrengt forhold mellom styret og ledelsen i administrasjonen. Etter nedskjæringer og utskiftninger i administrasjonen, var det imidlertid igjen tid for å se framover.

Kjennetegnene ved utbyggingene i 1980-åra var at de var færre enn i de foregående tiåra, og at mange av dem var rettet mot særskilte befolkningsgrupper. På Gartnerjordet, i Tormodsvei og på Nordjordet ble det bygd boliger for eldre, og i samarbeid med stiftelsen UBOL (Utleieboliger i Lørenskog) ble det bygd leiligheter for unge. I 1988 ble det også tatt initiativ til å stifte barnehageselskapet Lørenskog Barnehager, noe som resulterte i at Sørlia barnehage kunne åpne i 1990.

1990-åra ble preget av utbygginga i Nesåsen, der det var mye debatt og stor motstand mot prosjektet. Jordbruks-, frilufts- og verneinteressene måtte til slutt gi etter, og utbygging ble det.

I 1980- og 1990-åra ble det ved flere anledninger foreslått at LBBL skulle fusjonere med Skedsmo boligbyggelag og eventuelt flere av boligbyggelagene på Romerike. Hensikten var å skape et sterkere boligbyggelag etter hvert som de enkelte lagenes økonomi ble satt på prøve og nye aktører gjorde konkurransen hardere. Fusjonen med Skedsmo boligbyggelag ble en realitet i 2003, og det nye navnet ble Lørenskog og Skedsmo Boligbyggelag (LSBO). I 2006 fusjonerte LSBO med Romerike Boligbyggelag og ble til Boligbyggelaget Romerike (BORI).

Liste over borettslag


0230 Lorenskog komm.png Lørenskog Boligbyggelag er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lørenskog_Boligbyggelag&oldid=2119704»