Lafting
Lafting, laft eller laftverk er en type bærekonstruksjon ved husbygging. Ordet laft betyr hjørne i en trebygning hvor liggende tømmerstokker er felt sammen, av oldn. lapt, av lava, «å henge ved.» Ifølge Falk og Torp «egentlig de utstikkende ender av stokkene». I mange norske dialekter kalt nov. Teknikken har vært kjent i Europa i mer enn 1200 år og er utbredt i norsk byggeskikk. Hos oss har lafteteknikken har vært i vanlig fra middelalderen og inn på 1900-tallet. Så sent som på 1930-tallet hadde Landbruksbanken typehustegninger på laftede bolighus. Når det gjelder nybygg i dag brukes lafteteknikken mest til hyttebygging.
Tømringa
Å lafte vil si å legge stokk på stokk og felle de sammen i hjørnene til «lafteknuter/laft» eller «nover». Ved laftingen ligger stokkene i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to andre veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. De felles sammen med underhogg og overhogg som låser dem til hverandre. Hver stokk må tilpasses til den neste.
Presis tilpassing til stokken gjøres med meddragning, som vil si at en risser konturen av understokken inn i overstokken, og hogger et V-formet spor som fylles med isolasjonsmateriale. Før i tiden brukte en oftest mose som tetningsmiddel mellom stokkene. En del steder har en også brukt filler, og det er tilfeller der gamle folkedrakter har blitt gjenskapt dels på grunnlag av filler som er funnet mellom stokkene i laftebygg. I dag brukes både mose, syntetisk tettevatt/laftevatt og saueull. Tetningsmidlet skal fylle både medfaret og laftehogget.
Stokkene blir lagt andføttes i veggen, toppende over rotende, slik at ulike stokkhøyder blir jevnet ut. Prinsippet er at tyngden av tømmeret sammen med takkonstruksjonen, presser veggen sammen og holder den tett.
Arbeidet setter store krav både til materialer, verktøy og teknikk. I tillegg til gammel redskap og verktøy har en nå tatt i bruk moderne løfteutstyr og elektrisk handverktøy. I vår tid produseres det både håndlaftede og maskinlaftede bygninger. Noe maskinlaft produseres i en profil som etterlikner håndlaft. De gamle håndverkstradisjonene er videreutviklet og tilpasset moderne krav. Krav til miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, krav om ansvarlig kvalitetssikring av ferdig bygg og krav om å holde et gammelt handverk i hevd, blir stadig viktigere å overholde.
Tømmeret
Tømmeret som brukes er som regel furu fra områder der jordsmonn og klima gjør at furua blir seinvokst, og får en høy andel malme. Det kan også brukes seinvokst gran. Det er ikke uvanlig å miljøsertifisere og kvalitetssikre tømmeret i tråd med standardene for «Levende Skog» og i henhold til de internasjonale standardene: ISO 9001 og ISO 14001.
Restaurering
Foto: Anne Brit Flatin Borgen (AnBor) 2008
Foto: Anne Brit Flatin Borgen (AnBor) 2008
Foto: Anne Brit Flatin Borgen (AnBor) 2008
Foto: Anne Brit Flatin Borgen (AnBor) 2008
De fleste norske hus som gjennom tidene ble bygd av tre, ble oppført i laftverk. Det er derfor store oppgaver i vente for tømrere når det gjelder restaurering av eksisterende bygningsmasse.
Galleri
Flathogd tømmer med knutelaft på en småbrukslåve i Mjosundet på Ertvågsøya i Aure kommune på Nordmøre.Foto: Olve Utne (2008).
Flatskåret halvkløyving med knutenov. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet.Foto: Olve Utne (2008).
Laftestokk av flatskåret halvkløyving. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet.Foto: Olve Utne (2008).
Laftestokk med plasseringsmerke. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet.Foto: Olve Utne (2008).
Flatskåret halvkløyving med sinknov. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet.Foto: Olve Utne (2008).
Kilder og litteratur
- «– Disse fillene er som gull å regne», NRK Telemark 2014-01-10, lest 2014-09-29
- Laftehus i Norsk historisk leksikon.