Lasarett

Et lasarett er normalt ei provisorisk sykestue opprettet under krig eller katastrofe. Begrepet oppsto mot slutten av middelalderen i forbindelse med pesthospitaler som ble oppretta under epidemier. På norsk bruker man i dag ordet først og fremst om militære feltsykehus, men det kan også brukes om feltsykehus under katastrofer.

Etymologi

Det finnes to hovedforklaringer på hvordan ordet lasarett oppsto. Den som nok er den vanligste er at man i Italia ga navn etter helgenen Lasarus av Betania, han som i Bibelen ble vekket fra de døde av Jesus. Han er blant annet skytshelgen for leprarammede. Fordi han ble påkalt i forbindelse med epidemier, kalte de sykestuene lazaretti. En variant av denne forklaringa er at det ikke kom fra Lasarus selv, men fra den katolske ordenen Sankt Lasarus-ordenen av Jerusalem. De begynte å opprette leprahospitaler på 1100-tallet, og var senere aktive under en rekke forskjellige epidemier.

Den andre hovedforklaringa er at det er en forvanskning av Nazaretto, en italiensk form av Nasaret. Dette viser til pestsykehuset på øye Santa Maria di Nazaretto i Venezialagunen.

I fravær av tydelige kilder er begge hovedforklaringer, og begge varianter av den første, like gode. Vi kan heller ikke se bort fra at det først ble kalt et «nazaretto» og at «lazaretto» ikke er en vanlig språklig forvanskning, men et resultat av folkeetymologi, et slags behov for å knytte det til noe kjent som har noe med sykdom å gjøre.

Militære lasaretter

Innenfor militærvesenet skiller man ofte mellom militærsykehus eller -hospital, som tar seg av de som har blitt brakt hjem fra fronten, og lasaretter som gir den første livreddende hjelpen nær fronten. Begge typer kan omtales som lasaretter, men det er altså særlig feltlasarettene som er av mer provisorisk natur man bruker ordet om.

Feltlasaretter og deres personale er beskytta under Geneve-konvensjonen, og merkes med det røde korset, den røde halvmånen eller den røde krystallen.

Lasaretter under epidemier

I Norge er det særlig under koleraepidemiene på 1800-tallet at det ble oppretta at stort antall lasaretter. Mange av disse ble innreda provisorisk i skolebygninger eller andre offentlige bygg.

Lasaretter under andre verdenskrig

Under begynnelsen av siste krig ble det opprettet flere lasaretter for å avlaste sykehusene. I sør-Troms ble det bl.a. opprettet lasarett på Senja folkehøgskole på Ibestad og på Skjærran sør for Brøstadbotn, muligens også på Sjøvegan. På Ibestad ble det samlet inn sengeklær fra befolkningen som utstyr til sengene. Disse ble merket og gitt tilbake da Norge kapitulerte 9. juni 1940.

Annet

Dersom man forholder seg til svenske kilder, for eksempel i forskning på norske flyktninger under andre verdenskrig, er det viktig å være oppmerksom på at ordet lasarett i Sverige brukes om alle vanlige sykehus. At det nevnes behandling på et lasarett betyr dermed ikke nødvendigvis at det har skjedd på en provisorisk sykestue i en flyktningleir, det kan være et helt vanlig sykehus som omtales.