Leksikon:Barfrøstue
Barfrøstue, stuetype som i Norge er kjent fra Østerdalen (Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Tolga og Tynset); den har også forekommet på svensk side av grensen. Barfrøstua hadde oftest akershusisk grunnplan, med inngang gjennom et bislag direkte til stuerommet (se stuetyper). Bislaget var bygd i to etasjer, slik at det ble et tømret loftsrom over inngangen. Dette rommet ble som regel brukt til oppbevaring av kister og klær. Fra bislaget gikk det innvendig trapp opp dit.
Loftsrommet er i målførene kalt barfrø eller liknende. Ordet har sammenheng med blant annet ghty. bercvrit, gfr. berfroit, som var betegnelser på vakttårn i forbindelse med ridderborger og liknende. Det er uvisst hvordan ordet er blitt knyttet til den østerdalske stuetypen. H.W.
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur | |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |