Brevløsningsgods kjennes bare fra Oslo stift etter reformasjonen, men går sikkert tilbake på middelalderlige forhold. Brevløsningsgods var en del av sognekirkens (bygnings)gods (fabrica), og inntektene av brevløsningsgods ble ytt som gebyr for regnskapsrevisjon og for utstedelse av ombudsbrev og kvittansbrev til kirkevergene. Det var derfor de såkalte regnskaps- eller hovmannsproster (se dette) som fikk inntektene av brevløsningsgods. Vi har lite kjennskap til disponeringen av brevløsningsgods etter 1570-årene. (NKJ I s. 7, 17, 21, G. Sandvik: Prestegard og prestelønn, s. 43, 98.) S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
