Dødsmelding. Ifølge C.5. no. lov 1687 (5–2–1) ble det påbudt å melde dødsfall til den stedlige myndighetsperson, verdslig eller geistlig, når den avdøde hadde arvinger som var umyndige, fraværende eller utlendinger. Denne meldingsplikten ble gjort allmenn ved innføringen av arveavgift til staten i 1792. Etter reskr. av 23. nov. 1781 skulle presten hvert år sende lister over alle som var døde i sognet til skifteforvalteren. Kansellisirkular av 1. des. 1812 bestemte at dødsmelding skulle gis til lensmannen, som igjen skulle melde fra til skifteforvalteren. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
