Leksikon:Dølsfall
Hopp til navigering
Hopp til søk
Dølsfall, d.e. edfall, at det oppstår en situasjon som gjør det umulig for den saksøkte å fri seg ved nektelsesed. Vedkommende blir dølfellig. Dølsfall kan skyldes flere forhold, f.eks. at den saksøktes skyld på lovformelig vis kan bevitnes eller at noen av de oppnevnte mededsmenn nekter å sverge. (NHD III, 1 s. 206; NLR I s. 53, 96, 100, II s. 33, jf. døl.) S.I.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |