Leksikon:Degnepenger
Degnepenger eller skolepenger.
I. Besto opprinnelig i frivillige gaver (almisser) fra befolkningen i stiftet til elevene ved katedralskolen (Trondheim, Bergen, Kristiansand, Kristiania). På 1500-tallet vandret elevene selv rundt og ba om mat eller penger. Åpent brev 3. april 1601 (NRR III s. 622), som gjaldt Trondhjems stift, påbød at gavene heretter skulle samles inn av sogneprestene og overleveres skolen. Kirkeord. 2. juli 1607 innførte samme ordning for hele landet. Åpent brev 3. mai 1625 (NRR V s. 472f.) gjorde degnepenger i Trondhjems stift til en fast avgift som skulle innkreves (av presten) med 4 sk. pr. fullgård og 2 sk. pr. halvgård. Samme ordning (satser fra 1 til 7 sk.) ble gjort gjeldende for Bergens stift ved reskript 28. juni 1632 (NRR VI s. 411). Senere i 1600-årene kom fogdene med i innkrevingen, og ifølge C.5. no. lov 2–18–11 var all oppebørsel av degnepenger overlatt dem. Degnepenger ble opphevet ved lov 23. april 1839. Jfr. mortensaftenpenger.
II. Det samme som klokkertoll, se degn. H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |