Leksikon:Deponere

Deponere (latin, betyr egentlig å legge av eller legge ned). Ordet forekommer særlig i rettsspråket i betydningen å avgi en løsøregjenstand, penger iberegnet, til forvaring hos en annen, mot eller uten vederlag. Deponere kan også bety å stille noe som sikkerhet. Vedkommende som avgir gjenstanden kalles deponent, og den som har gjenstanden i forvaring, kalles depositær. Det rettsforhold som stiftes mellom deponent og depositær, kalles som regel forvaring. Gjenstanden som forvares kalles depositum, og det å deponere noe benevnes stundom deposisjon.

Iflg. C.5. no. lov (5–8–17) hadde depositæren plikt til å forvare gjenstanden som om det skulle vært hans eget gods.

Etter det middelalderlatin uttrykket «cornua deponere» (å legge av hornene) brukes ordet i forbindelse med avleggelse av studenteksamen. Vårt ord russ er avledet av «cornua depositurus» (den som skal avlegge hornene). S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.