Leksikon:Fadder

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Fadder, vitne ved dåp (s.d.). I middelalderen tenktes fadderskap å gi et åndelig slektskap mellom den døpte og fadder samt fadderne imellom. Dette ble oppfattet på linje med fysisk slektskap som hinder for ekteskap. Fadderenss plikter var i tillegg til å bevitne dåpshandlingen å påta seg et særlig ansvar for den døpte dersom foreldrene døde. Ved reformasjonen bortfalt reglene om åndelig slektskap, men de sterke sosiale bånd mellom fadder og dåpsbarn besto.

Før reformasjonen ser det ut til at man gjerne brukte to–tre faddere. En rekke bestemmelser fra 1500- og 1600-tallet tyder på at det mange steder var vanlig å velge svært mange faddere og gjerne noen med høy byrd; som følge av dette kunne faddergavene være rike. Faddergaver ble forbudt ved forordn. 13/3 1683, men forbudet fikk ikke fullt gjennomslag. Den norske kirkeordinansen 1607 fastsatte høyeste tillatte antall faddere til fem; dette gjentas i Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 1687 (2-5-5) og innskjerpes på 1700-tallet (reskr. 24/10 1739). Faddere skulle være «ærlige og uberyktede» (C.5.no.lov 2-5-5), mens bannsatte (2-9-12) og ikke-lutheranere (reskr. 6/9 1690, opphevet senest ved skr. 22/10 1880) ikke var tillatt som faddere.

Den av fadderne som bar barnet var fra gammelt av helst en kvinne, gudmoren, og det var hun som ved dåpshandlingen besvarte forsakelses- og trosspørsmålene på vegne av barnet. Gudmoren ledet etter dåpen en prosesjon rundt alteret, der hun og de øvrige faddere ofret til presten. Fadderofring var iflg. C.5.no.lov (2-5-4) ikke tillatt ved dåp av barn født utenfor ekteskap, men denne best. ble opphevet ved forordn. 13/6 1771.

I folketradisjonen beholdt man forestillingen om at barnet ville ligne sine faddere. A.B.A.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.