Farøre, det vil si fraktepenger, var på Nordmøre og i deler av Trøndelag (særlig Fosen len) en særskilt ytelse som ble innkrevd sammen med leidangen, og som skulle dekke omkostningene med å føre leidangsvarene til Bergen eller Oslo. Farøre ble oftest betalt med 6 mk. smør per bismerpundleidangssmør. Betegnelsen farøre er bare kjent fra 1500-tallskilder, og selve ytelsen ble kanskje fast først omkring 1530. På Nordmøre forsvant den igjen før 1590, men i Fosenbygdene ble farøre slått sammen med smørleidangen, som dermed økte med 25%. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
