Festegave, nynorsk også festarfe, eg. gave som festemannen (norrønt festarmaðr m.) ga sin festekvinne (norrønt festarkona f.) ved inngåelsen av festermålet (forlovelsen, norrønt festarmál n.). Festegave ses også brukt entydig med morgengave (jamfør benkegave og hjemmefølge).
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
