Leksikon:Forpaktning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Forpaktning,

I. Om jord: leie mot årlig avgift i penger. I motsetning til bygsel kunne forpaktning inngås for begrenset tid, og det var ingen regler om avgiftens størrelse. Lovbøkene nevnte i det hele ikke forpaktning. Av og til ble det gitt forbud mot slik leie, andre ganger ble det akseptert, og etter 1800 benyttet staten selv seg ofte av det (for eksempel plakat 19/3 1812 om forpaktning av prestegårder). Lov om forpaktning kom først 1965.

Forpaktning forekommer på slutten av 1600-tallet og noe oftere på 1700-tallet. I 1875 var nær 40 % av ­privateid leilendingsjord på forpaktning, og i tillegg kom bortforpaktede embetsgårder. K.J.

II. Statlige inntekter. Forpaktning av statens inntekter og avgifter innebar at en person eller en gruppe personer fikk rett til å kreve inn en eller flere av statens inntektsgrupper mot å betale en fast sum (forpaktningsavgift) til statskassen. Forpakterne måtte svare for administrasjonsomkostningene; deres fortjeneste var det som var igjen når administrasjon og forpaktningsavgift var betalt. Under eneveldet forpaktet den dansk-norske staten bort mange ulike inntektskilder. Ofte hadde de mindre økonomisk betydning, og var av en slik art at det var vanskelig for kongelige embetsmenn å føre en reell kontroll med at de avgiftspliktige virkelig betalte det de skulle (ost- og sildetiende, konsumpsjonsavgift). Også tollinntektene ble forpaktet bort gjennom flere perioder. Den første kontrakten om en slik innkrevingsform nordafjells kom i 1691. Men det var fra 1749–50 at systemet slo igjennom på landsbasis, og sto ved lag like til 1776. K.S.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.