Leksikon:Gjesterett

Gjesterett. I løpet av foreningstiden ble det i dansk-norsk rettspleie innført mulighet til ekstra rask saksbehandling i rettstvister hvor den ene av partene ikke hørte hjemme i rettskretsen; var gjest. Gjesterett hadde kortere stevnefrist enn den ordinære domstolen, og rettsavgjørelsen skulle iverksettes umiddelbart. Etter hvert ble anledningen til å benytte gjesterett utvidet til å gjelde alle saker som trengte hurtig behandling, selv om begge partene var hjemmehørende i rettskretsen. Særlig gjaldt dette i sjørettssaker. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.