Leksikon:Kongeloven

Kongeloven (latin lex regia) kalles den loven som dannet rettsgrunnlaget for det dansk-norske eneveldets forfatning. Loven forelå ferdig i 1665/66; den nøyaktige dato er ikke helt sikker, men loven ble muligens underskrevet av kongen den 14. november 1665. Kongeloven ble hemmeligholdt den første tiden etter utstedelsen. Først i 1669 ble den beseglet, og året etter ble den opplest under Christian V.s kroning. Deler av Kongeloven ble tatt inn i Christian Vs danske og norske lover, men en fullstendig offentliggjørelse av loven fant først sted i 1709. Kongeloven er sannsynligvis konsipert av Frederik IIIs ­daværende kanselli­sekretær Peder Schumacher, senere adlet som ­greve til Griffenfeldt. Loven er et av de mest radikale og konsekvente uttrykk for den absolut­tistiske fyrstemakt som noen gang har sett dagens lys i Europa.

Foruten generelle betraktninger om konge­dømmet og dets plass i stat og samfunn inne­holder loven bestemmelser om kongearvefølgen, ordningen av formynderstyre, kroningen, rikets udelelighet med mere.

Det dansk-norske eneveldets forfatning var ikke fastslått en gang for alle med utferdigelsen av Kongeloven. Et viktig forfatningsrettslig tillegg ble skapt gjennom den forvaltningsordning som utviklet seg i tiden etter 1660. Den sedvaneretts­lige utvikling utgjorde en viktig modifiserende faktor på Kongelovens radikale enevelde. (Jf. Ener­volds­arve­re­gjer­ingsakten, tronfølge II.) S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.