Leksikon:Kvinnelodd

Kvinnelodd. Prinsippet at kvinner bare hadde rett til halv arvelodd i forhold til menn går tilbake til middelalderen. Således heter det i Landsloven (V,7) at når arven skiftes etter far eller mor, skal to døtre ta likt med en sønn. Den rettslige forskjellen mellom kvinner og menn ble ytterligere forsterket i lovgivningen på 1600-tallet. (C.5. no. lov 5–2–29, jf. mannslodd). Men ikke sjelden har brødre akseptert lik deling med sine søstre. Dette ble kalt å gjøre søster brorgild. Den arverettslige forskjellen mellom kvinne og mann ble opphevet ved arveloven av 1854. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.