Misjonsforeninger, eller foreninger for «ytre misjon», organiserte legmannsgrupper som innenfor statskirken arbeider for spredning av kristen tro utenfor landets grenser. De første misjonsforeningene ble etablert i 1820-årene, og ikke minst ivret herrnhuterne (s.d.) for virksomheten. Spesielt viktige ble en rekke lokale kvinneforeninger som samlet inn penger til misjonsarbeidet, hadde egne møter og spredte informasjon om arbeidets resultater. Flere prester arbeidet også for å stifte misjonsforeninger. Misjonsforeningene ble i 1842 samlet i en felles organisasjon, Det norske Missionsselskab, med sete i Stavanger. Det ble i 1846 organisert i 5 «kretser» som svarte til bispedømmene. I 1843 ble den første misjonsprest ordinert og utsendt til Sør-Afrika. A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
