Murer. Ved begynnelsen av nyere tid var murerens oppgaver helst å legge grunnmurer og å sette opp peiser. I tillegg kom enkelte oppdrag ved festnings- og kirkebygg. I forbindelse med bybrannene i 1600-årene forsøkte myndighetene å påby eller oppmuntre til bygging av murhus (se grunnmuret, adjektiv), noe som ga murerfaget store muligheter. Ennå tidlig på 1600-tallet var de norske murerne for få og urutinerte til å greie slike oppgaver, og en god del murere kom inn fra utlandet. Senere vokste tallet på faglærte murere jevnt, og i 1800-årene var murerfaget et av de største håndverksfag i byene. I hvert fall på 1500- og 1600-tallet arbeidet murerne både med teglstein og naturstein. Den siste typen har de visstnok for det meste hogd selv, men spesielle steinhoggere er nevnt i kilder både fra 1500-tallet og de følgende århundrer. Til steinhogging ble det for øvrig også brukt straffanger. (Norges håndverkere I s. 28f.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
